Når naturen pynter seg

I går sørga været for at hagen ble julepynta. Det meste ser ganske vissent og stusslig ut for tia, men et rimlag kan forskjønne selv det stussligste lille strå.

Jeg er spent på å se om årets siste roseknopp har fått nådestøtet eller om den kommer seg etter dette.

Det ser ut for at noen kanskje får sokker i julegave i år, jeg tror ikke de er innom her så jeg tar sjansen på å vise dem fram.

ToneMs havskumsokker, de var også septembersokkene i sokkealongen. Strikka i 6-tråds Regia.

Herreraggsokker, også de i 6-tråds Regia. De er noen nummer større en sokkeføttene, så tåa ser litt snål ut.

Martesokker strikka i Järbo Raggi, et herlig sokkegarn jeg gjerne strikker mer av.

Jeg har faktisk sydd litt også, men siden mottakeren er innom her av og til kan jeg ikke vise fram resultatet enda.

Neste etappe

Siden gangen ble så fin har jeg tatt mot til meg og starta på neste etappe.

Hallen vår er relativt stor, med mange dører og bue(grøsse) og greier. Derfor er jeg redd jeg vil miste motet fullstendig hvis jeg skal gå løs på hele rommet. Dessuten står det noen møbler hist og her som må flyttes unna, og derfor er det greit å dele arealet opp og ta litt om gangen. Her er det partiet like innafor gangen som står for tur.

I tastende stund er to strøk kvistlakk og et strøk heftgrunn på plass. ´Bare´ to strøk oljemaling gjenstår. Jeg har forøvrig funnet ut at kvistlakk slett ikke er så ille, de tre maligsstrøkene er mye mer tidkrevende. Vi har forresten ikke teppegulv i hallen, det er det geniale maleteppet vårt som ligger på gulvet. Teppet har plastbelegg under og suger greit til seg malingssøl uten at det trekker gjennom, dessuten ligger det stødig på gulvet i motsetning til malepapir som har en lei tendens til å skli når det absolutt skal ligge stille.

Da jeg sto opp i dag fant jeg og Altmuligmannen en overraskelse fra arvingen:

For en koselig start på dagen! Men den lappen skjønner jeg ikkeno av, skulle tro jeg hadde skrapa hele kalenderen for tidlig før?!? *host*

Sokker

Egentlig burde jeg vært vaksinert mot å strikke sokker etter madnessen i vår, men det ser ikke ut for at jeg klarer å bli lei av sokkestrikking. Jeg tror det er en kombinasjon av at det er så utrolig mange flotte sokkemønstre, og minst like mange forskjellige sokkegarn. Når jeg i tillegg kan bli ferdig med sokker i løpet av ikke altfor lang tid, og virkelig boltre meg i glade farger siden det uansett bare er sokker, så skjønner jeg visst hvorfor jeg fortsetter å strikke dem.

her er noen av sokkene jeg strikka i sommer:

Punctuated rib socks strikka i String Theorys Caper sokkegarn, det desidert nydeligste garnet jeg har hatt på pinnene mine!

Cookie A´s Kai-Meisokker er så fine at jeg måtte ha et par selv i tillegg til det første paret jeg strikka og ga bort.

Stephanie van der Lindens Lizzysokker frister også til gjentakelse. Her er de strikka i HK Joy, et herlig, håndfarga garn fra HK Angora.

Army-inspired socks fra en eller annen måned i sokkealongen som jeg tydeligvis har ramla fullstendig ut av. Neste år kommer jeg bare til å være med på en sokkealong (yeah, right), men der er jeg til gjengjeld nødt til å strikke alle sokkene på forhånd siden jeg er med og sjefer…

Julestemning og frukt

Med varmegrader tilsvarende en middels nordnorsk sommer og dårlig med juleforberedelse er det ikke mye som sladrer om at jula nærmer seg hjemme hos oss. Kameraet fant likevel litt julestemning på stua. At nissen har holdt til på peisen sia forrige jul, og snømannen sia jeg var i Drøbak i september behøver jeg jo ikke å nevne.

Jeg syns i grunnen det er greit at jula ikke har flytta inn, julepynten og -maten skal helst vente til lillejulaften ellers blir jeg smålei hele greia tidlig i desember.

Frukt er viktig for den som skal holde seg sunn og frisk, lurer på om det er derfor Altmuligmannen har foret meg med epler i det siste? Først fikk jeg den røde iPoden til bursdagen min i oktober (jada, etter første turen med følge av iPoden var jeg uhelbredelig hekta). Da han kom med MacBook Pro til meg for et par uker siden holdt jeg på å ramle av stolen jeg heldigvis satt på. Maken til gavmildhet har jeg ikke opplevd før – og nei, han er ikke til utleie! Verdens snilleste Altmuligmann!!!!

Så nå nyter jeg mine daglige epledoser og dette blogginnlegget er faktisk det første som tastes på macen min. Kjenner jeg er ganske så barnslig glad for å få det til.

En piggete visitt

Da vi bodde i byen så vi hver kveld et pinnsvin som hadde fast rute forbi huset vårt. Ved midnatt runda den hjørnet fra et lite smug, og tassa bortover gata.

Etter at vi flytta til mer landlige omgivelser har vi ikke sett snurten av pinnsvin. Naboene har sagt at det er pinnsvin her, men de må være av den usynlige sorten.

Så en ettermiddag i november kom denne tassen ruslende over plenen, mellom beina på altmuligmannen og inn på terrassen.

En runde på terrassen, og deretter inn under den. Hvor den ble av vet jeg ikke, men den fikk beskjed om å ta med seg familien og flytte inn i hagen, jeg har nemlig hørt at de spiser brunsnegler!

Til våren vil det vel vise seg om den følger oppfordringa.

Vi maler og vi maler

og vi syns faktisk det blir fint og flott.

Siden vi fremdeles bor i det tidligere nevnte huset fra 1994, og det er relativt sterkt angrepet av gulnet furupanelinfluensaen(nytter ikke å vaksinere seg mot den) er det en viss fare for at det kommer til å gå med noen liter maling framover.

Siden panelet er liggende og støv vises mye bedre på malte flater enn på gulna furu har jeg vært tilbakeholden med penselen hittil, men det er ei grense for hvor lenge jeg orker å bli møtt av gammelt panel hver gang jeg åpner døra inn til heimen.

Yttergangen vår vant makeoverloddtrekninga.

Før

Etter

Rommet ble mye større(kan ha en sammenheng med at ‘ting’ som sto der tidligere ikke skal stå der mer, og 90% av skoene som sto i og foran garderoben er sortert vekk) og gulvflisene som jeg ikke kunne fordra tidligere er nesten akseptable nå.

Da gjenstår bare kvistlakking*2, heftgrunn og to strøk oljemaling i 30 kvm hall, to etasjer trappeoppgang, loftsstue, gjesterom + et ukjent antall vinduskarmer, dører og taklister før panelinfluensaen er kurert *stønn*

Badstua skal få være som den er!

Vurderer å bli polygamist og anskaffe en Malemann i tillegg til Altmuligmannen.

Høyt fiberinnhold

Til tider er det behov for litt ekstra varme rundt halsen, så jeg har faktisk vært strikkeegoist i år.

Først følte jeg for en fargerik hverdagsvariant, karius(eller var det baktus, husker aldri hva som er hva) i noro kureyon sokkegarn.

Deretter en litt mer blingete variant i form av entomologysjalet fra knitty. Strikka i navnløs ebayalpakka.

Det blir nok første og siste gang jeg strikker sjal med perler. Over 1200 perler = 2,5 meter perler som skal skyves foran pinnene om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen.

Jeg er ikke helt fornøyd med å bruke alpakka til denne type sjal. Det holder ikke godt nok på formen etter å ha blitt blokka, jeg har hatt mye bedre resultat med rene ullsjal. Men ellers er jeg fornøyd altså – fargen og mønsteret er nydelige, og det gir god varme.

Learning by doing

Pizzadeig uten gjær blir faktisk flat. Veldig flat.

Fornyelse

Etter to år i et hus som ble bygd i -94 er det enkelte deler av huset som plager meg mer enn andre. 90-tallspeisen med mye teglstein som har vært et stort, sort hull på stua er en av dem.

I stedet for å leve med den var det like greit å prøve å gjøre noe med saken. Etter timevis med maskeringstape, heftgrunn og maling er peisen fremdeles ikke noe jeg ville valgt å ha på stua mi, men den er i det minste mye finere.

Jeg har strikka litt i det siste, selv om bloggen har bestått av den størsta møjliga tystnad. For at du som titter innom skal slippe å bla deg gjennom metervis med sokkebilder får jeg snike inn noen bilder her og der i dagene som kommer.

Den ene kollegaen til Altmuligmannen så fiskeluebildene her inne, og måtte bare ha en selv. Noen timers innsats ga følgende ullfisk:

Strikka i Oleanagarn på pinner 4,5 tror jeg…

Smått og stort

Jeg har strikka mye med Finullgarn opp gjennom årene, har ikke tall på hvor mange meter som har beveget seg via pinnene mine på sin ferd fra nøste til ferdig produkt. Jeg kan ikke huske at jeg noensinne har funnet en knute i et Finullnøste, og som inbitt trådfesthater ville jeg sannsynligvis ikke hatt noe problem med å erindre en så traumatisk opplevelse.

Når jeg så for en gangs skyld skal strikke noe av Finull med perler på så måtte det jo skje, bare se:

Heldigvis er det snakk om votter som skal toves så det var bare å klippe bort knuten, tre på flere perler og knyte på nytt. Selv jeg liker trådfesting på tova produkter – tov og klipp!

Vi hadde blant annet sjampinjong til middag i går, er det noen som har sett større eksemplar av arten?

Nei, rømmebegeret er ikke en miniatyr.