Nye venner

juli 31, 2008

Etter ti dager som verdens ensomste degus har pelsballen Fluffy endelig fått to nye venner i dag.

Hun har aldri vært helt fortrolig med mennesker, og da hun ble alene ville hun knapt ta imot godbiter fra oss, så det har vært triste dager for henne. Hun har holdt seg inne i løpehjulet sitt og bare nappa til seg en og annen av de aller beste godbitene. Det har ikke vært noe kjekt å ha et så trist dyr i huset.

Da de to nye ungene ble sluppet inn i buret kom hun ut med det samme. Nå har hun undersøkt dem nøye, de har undersøkt det nye huset sitt. Fluffy har påtatt seg rollen som vakt og sier fra hver gang vi er i nærheten, hun er vel redd vi skal ta dem fra henne igjen.

Vi får gi dem mest mulig ro, så finner de seg nok til rette med hverandre og oss etterhvert!

Advertisements

TdF og amerikapakke

juli 29, 2008

Så kom jeg omsider i mål på min Tour, to dager etter at vinneren forserte Champs Elysée. Her er nemlig lappene jeg mangla for å kunne montere teppe nr en:

Selv om jeg ikke ble ferdig med målsetting nr 2 innen fristen føler jeg meg som en vinner. Jeg har faktisk klart å hekle lapper nok til mer enn to av det opprinnelige Babettes blanket, og jeg trodde jeg gapte vel høyt da jeg meldte meg på med ett.

Så nå gjenstår den kjipe festlige delen, nemlig å få montert de 207 lappene som utgjør det ene teppet. At det fremdeles mangler 93 lapper og montering på teppe nr to er såklart bare en bagatell.

Jeg blir nok ikke arbeidsledig med det første, jeg fikk nemlig amerikapakke her om dagen. Det vil si, da jeg kom på posten med hentelappen min fikk jeg denne:

Inni sekken fant jeg ei noe lørvete eske, og i den skjulte denne herligheten seg:

Heldige, heldige meg!


Tour de France

juli 26, 2008

Det ser ikke ut for at TV2 har tenkt å rapportere hvordan det går med min deltagelse, så da får jeg vel pent gjøre det selv.

Planen var opprinnelig å lage lappene til ett Babettes blanket. Grunntreninga og planlegginga var amatørmessig og elendig, for i løpet av de første to etappene viste det seg at teppet ville bli for lite og det var for lite garn. Teppet ble bygget ut med ca 50% på lengden slik at det ferdig skal måle ca 1*1.5 meter.

Jeg hadde tenkt å lage teppet hovedsaklig lysegrønt, med innslag av rødorange og lysebrun. Grønt har jeg mer enn nok, ikke noe problem der takket være et visst Oleannasalg i fjor. De andre fargene var det verre med, og siden de kom fra samme salget var det ikke bare å finne mer. Jeg introduserte derfor en mørkebrun i tillegg. Selv om jeg meldte meg på med ett teppe så trenger jeg to, de skal ligge i fotenden av sjeselongdelen på de to sofaene våre. For å få en noenlunde grei fargefordeling på de to teppene ble jeg nødt til å lage lappene til begge teppene parallellt, så nå er det mye endringer i forhold til den opprinnelige planen.

I tillegg til utfordringene med garnmengde viste heklekroken seg å by på enda en utfordring. Garnet er ganske løst spunnet, og dermed hekta kroken med seg både garnet det skulle ha med seg, og ofte løkka den bare skulle smyge seg gjennom. Etter mye irritasjon tusla jeg innom en nettbutikk og bestilte en ny og forhåpentligvis bedre krok. Den kom heldigvis kjapt i postkassa, og for en lykke! Heklekroken er bedre å holde i og hekter uhyre sjelden tak i tråder den ikke skal ha.

Gammel til venstre, ny til høyre. Den nye er ikke særlig fin å se på, men en ren nytelse å bruke.

Så med nytt og bedre utstyr, endret diagram og garnutfordringa løst har det bare vært å tråkke jevnt og trutt gjennom dagsetappene. Jeg har ikke unt meg en eneste hviledag i motsetning til pinglene i Frankrike…

SÅ hva er ståa to dager før målpassering? Jeg har nådd målet om å lage nok lapper til ett teppe, og satt sporenstreks et nytt mål – fordele lappene på to tepper og i tillegg hekle nok ensfarga til at det er klart for å begynne å montere det ene. Det er sannsynligvis litt i overkant, men skal man først utfordre seg selv så skal det gjøres skikkelig!

Totalt skal det være 414 lapper på de to teppene. I skrivende stund har jeg 230. For å nå målet mitt må jeg altså hekle (414-230=184, 184/2=92) nittito lapper innen søndag. Jaja, nå har jeg kun grønt garn igjen så jeg slipper å kaste bort tid på fargeskift…

Heia meg!!!


Ikke alltid like snill…

juli 24, 2008

I går hadde vi bensinbilen vår på service siden vi skal ut på langtur snart (og nei, huset kommer ikke til å stå tomt siden vi skal ha feriegjester som passer på garn og dyr for oss).

Da altmuligmannen ringte ti på stengetid for å høre om bilen var ferdig og avtale hvor de skulle legge nøkkelen fikk han beskjed om at bilen ikke ble levert ut før de fikk betalt. Jaha, kunne det kanskje vært en idé å si fra om en sånn bagatell på forhånd? Kan det tenkes at vi hadde bilen til service akkurat denne dagen fordi vi hadde behov for den neste dag?

Siden det er min (teknisk sett altmuligmannen sin, men han kjører vanligvis min og jeg hans) bil og vi selvfølgelig vet hvor vi har det ekstra nøkkelsettet var det så klart ikke aktuelt å finne seg i bilverkstedet sine håpløse regler. Vi regna med at gisselet ikke ble holdt fanga innendørs så med ekstranøkkel og friskt mot la vi i vei for å sette den fri igjen.

Bilverkstedet hadde heldigvis ikke innkalt væpna styrker for å sikre gisselet, ei heller låst den inne. Så etter en meget vellykket aksjon har vi atter garasjen full og hvert sitt hjulsett å komme oss til jobb med.

… og verkstedet fikk pengene sine i dag.

Ellers har det ikke vært lett å finne nye venner til pelsballen vi har igjen. Jeg har tråla alt som er av Finnannonser, omplasseringssteder og andre dyrenettsteder. I tillegg har jeg ringt rundt til samtlige dyrebutikker innenfor rimelig kjøreavstand uten å finne ei eneste degusjente som kan flytte umiddelbart.

Det er flust med gutter og par, men siden vi ikke ønsker stadig økning av bestanden vi ha jenter. Om ei ukes tid ordner det seg heldigvis. Vi har fått reservert to unger som er klar for å forlate foreldrene neste torsdag. Inntil da får vi heller leve med at pelsballen vår har det fryktelig ensomt og kjedelig. Lurer du på hvordan degus ser ut er det masse bilder her.


Triste greier.

juli 21, 2008

For tredje gang i år måtte jeg ta turen til veterinæren med en av de små vennene våre. I dag var det degusen Pippi som var så syk at det var på tide å la henne dø.

For de som ikke har dyr, eller har dyr av den noe større varianten kan det kanskje virke litt rart at man kan få et forhold til en liten pelsball og være lei seg når den ikke kan leve mer. For meg og arvingen var Pippi så absolutt en personlighet. Hun ble født hos oss, så vi har kjent henne fra hun var på størrelse med halve tommelen min og til hun takka for seg etter over fire år. Et nysgjerrig og fryktløst matvrak med meget bestemte meninger om hva hun ville og ikke ville, og som bare hadde tid til å sitte stille når hun knaska på en godbit. Til og med de siste par dagene da hun var så syk og slapp at hun ikke orka å spise mat klarte hun fint å formidle at hun ikke ville være i buret med romkameraten sin, hun ville ligge i hendene våre og være varm og trygg.

Nå har vi bare mamman hennes igjen, og hun er tydelig trist og ensom så nå må vi prøve å finne ei ny degusjente som kan være vennen hennes.

Som en kontrast til det lille livet vi prøvde å berge har vi en drøss med okkupanter vi helst vil bli kvitt, denne ufyselige saken har nemlig vokst fram i uteboden vår:

Så nå må vi finne ut hvordan vi skal bli kvitt bolet. Det henger på en bjelke i et rom med full åpning under taket, så det er ikke bare å fylle rommet med insektgift eller røyk – det vil luftes ut like fort som det sprøytes inn. Å la dem bo der er heller ikke aktuelt, boden står like ved stuedøra vår.

Squashplantene fra i vår har hatt en variert utvikling. Tre av dem gikk til grunne, en har blomster men er ikke imponerende stor, mens den siste ser ut som om den går på planteverdenens anabole steroider. Den blir bare større og større, og nå vokser det ikke mindre enn tre squash samtidig. Sikkert ikke imponerende for hagevteraner, men for noen som fremdeles venter på at stemorsblomstfrøene som ble sådd i mars skal spire er det overveldende. Noe sier meg forresten at jeg skal gi opp å håpe på stemorspirene???

Det er stadig noe nytt å undre seg på i hagen, nå for tiden forundrer det meg at en og samme rosebusk kan ha blomster som er så forskjellige i farge som dette:


Her hekles!

juli 13, 2008

Nok en gang har jeg hoppa på en utfordring, og skal det være noen vits må det selvfølgelig være en skikkelig utfordring. Denne gangen er det Tour de France som får meg til å stå på ekstra. Ikke at jeg har gravd fram en av syklene fra garasjen, neida, Hushovd & co klarer seg nok helt fint uten meg.

Utfordringen går ut på å få ferdig et prosjekt i løpet av de dagene TdF varer, og denne gangen er jeg redd jeg beit over mer enn jeg klarer å svelge unna. Jeg har lenge hatt lyst til å lage min versjon av Babettes blanket, og det burde egentlig være en passe stor jobb med litt ekstra innsats underveis.

Nå var nok forarbeidet litt for dårlig. Garnet er så tynt at teppet blir for lite, så derfor har jeg økt med ca 50% på størrelsen. I tillegg har jeg valgt garn der jeg har litt lite av tre farger, men heldigvis rikelig av den fjerde fargen som uansett skulle være den dominerende fargen. Så jeg må altså lage lapper til begge teppene parallelt og i tillegg må jeg lage ikke mindre enn tre ganger så mange som jeg opprinnelig meldte meg på med. Selv doping løser ikke denne er jeg redd.

Hittil er jeg ferdig med 33 av 414 lapper…

På fredag skulle noen av Bryggedamene fra Hobbyboden komme og holde meg med selskap på terrassen, sånn så det ut fem minutter før avtalt tid:

Bildet er ikke utydelig pga dårlig fotograf, det er nok regnet som får ta skylda.

Jeg må ha litt fri fra heklekroken innimellom, i dag fikk endelig arvingen gardina hun har bestilt til takvinduet hun har rett over senga, så nå slipper hun å sove med t-skjorte over øynene. Gardina er sydd i stoff jeg kjøpte hos Frau Tulpe i Berlin i fjor.

I hagen er det et og annet som overlever slimhorden, sannsynligvis fordi plantene er plassert på terrasse og i ampler:


Klar, ferdig, ferdig, ferdig.

juli 9, 2008

Jeg er inne i en stim av ferdigheter, det ene prosjektet etter det andre er unnagjort!

Ferdig nr 1.

SKP-sokkene gikk mer eller mindre smertefritt denne gangen. Jeg fant riktig mønster på første forsøk og gjorde ikke en eneste feil underveis. Den første sokken gikk relativt fort unna, starta 18:15 og var ferdig 00:15.

Siden jeg ikke skulle på jobb dagen etter starta jeg på sokk nr to og hadde fint driv nedover skaftet. Hælen ble også forsert men så møtte jeg veggen. Da klokka var halv fem og det gjensto ca 1.5 times strikking gikk pinnene saktere og saktere. Det var omtrent som å høre på en kassettspiller med dårlige batteri. Jeg måtte bare kaste inn håndkleet og få meg et par timers søvn. Jeg våkna igjen da resten av familien skulle på jobb halv sju og kunne konstatere at førstemann hadde lagt ut bilde av sine ferdige sokker kl 6. Under en og en halv time seinere la jeg ut bilde av mine ferdige sokker som nr to. I ettertid ser jeg at hvis jeg hadde klart å komme meg over bøygen halv fem hadde jeg faktisk klart å slå nr en med noen få minutter.

Galskap? Oh yess, men artig galskap! …og neste mønster kommer 1.september…

Ferdig nr 2.

Hentesettet er både ferdig og hentet. Bestilleren er fornøyd med resultatet og da er alt vel. Mammafølelsen sier fremdeles jente selv om fagfolket sier gutt, så da ble det mekka en liten rosa blomst som kan settes på lua hvis mamman har rett. Blomsten ble mekka mens de var på vei ut døra, så sorry – ingen bilder.

Lua er strikka etter dette mønsteret, sokkene etter dette, genseren er en modifisert versjon av genseren jeg har strikka tidligere og buksa er eget design.

Ferdig nr 3.

Mystic meadows ble litt forsinka på grunn av hentesettet. Nå er det imidlertid ferdig strikka, trådfesta og blokka. Blokking gikk som en lek med det nye blokkesettet, fint ble det også. Det kom en del spørsmål etter at det ekstra ble kuppa så fort, mitt sett er kjøpt her.

Flere bilder av sjalet kommer så snart det har vært ute en tur med meg, kameraet og Petra prøvedukke.