Og da er det på tide å hente bloggen ut av respiratoren.
Sommeren har inneholdt mye av det en sommer skal, selv om det helst skulle vært litt mer sol og flere varmegrader. Naboens sauer stakk innom og var riktig så hjelpsomme. Bringebærbuskene mine ble så grundig beskjært at det første og eneste bæret snart er klart for innhøsting.
Hekkbeskjæringa resulterte i en brukbar haug med småved, så nå er vi klar for litt peiskos når høstmørket setter inn for fullt.
Vi erklærte krig mot thujaen, og etter hard kamp ble vi kvitt nærmere 20 meter totalt. Et stort bed åpenbarte seg under alt buskaset, så her skal det bli busker og blomster etterhvert.
Før:
Etter:
Vakre blomster har blomstra, men krukkehagen min har vært heller stusslig i år. Den ligner ikke mye på de hagene man ser i interiørblader… Denne squashen ble årets eneste så langt. Urtene har vært greiere, og det har degusene nytt godt av.
Jordbærsesongen bød på mange gode desserter og det største jordbæret jeg har sett (ikke hjemmedyrka altså).
Madnesspremien ankom og ble straks omsatt i noe av det fineste garnet jeg har befølt.
Pinnene kunne ikke vente på å få gjort jobben sin.
Litt sørlandsferie ble det sannelig også.
For en nordlending kjemisk rensa for insekts- slange- og eddekoppfobi var det en ny opplevelse å oppholde seg i flåttland. Jeg får åndenød og en akutt trang til å drepe bare ved tanken på de ekle krypene.
Hvitvin i koppen og utsikt ut over buskas og hav er god trøst etter traumatiske flåttopplevelser.
Sommeren har gitt en del strikketid også, her er Misfit Lite strikka i wollmeise på pinner 2,5.
Tidlig i sommer ble Little sister dress strikka av restene etter Cruzidullteppet, og tok turen til Sandnes og Lillecruz.
Disse flotte fyrene hadde reist motsatt vei like før, de kuleste maskemarkørene jeg har sett! Tusen takk Cruzidull!!!
Sommeren ble avslutta med ei langhelg i Tananger med nærmere 70 andre strikkeentusiaster. En fantastisk opplevelse og vitamininnsprøytning som jeg kan leve lenge på. Jeg kjøpte riktignok ikke mer enn et par koner med garn som er nødvendig til et av vinterens planlagte prosjekt, skal heller la meg inspirere av det jeg allerede har i hus.
Det viste seg forresten at jeg hadde blindpassasjerer med meg til Tananger. Disse to hadde lurt seg oppi strikkekurven min og dukka opp da et aldri så lite glass rødvin kom på bordet lørdagskvelden. Tror det var polposen og knaskerøttene som lokka, men de så passe forskremte ut da de skjønte hvor de hadde havna…