Julegaveinnspurt

Mange av julegavene vi gir bort må sendes til motsatt kant av landet, derfor prøver jeg å få dem ferdig så tidlig som mulig. Hvert år dukker det opp noen ønsker i siste liten, så dermed blir det gjerne en frenetisk produksjon de første dagene i desember. Denne gangen var det et par votter og ei lue som mangla.

Tova votter i finull, det er favorittgarnet mitt til denne typen votter.

Tenk om luer kunne vokse på thujatrær, da skulle jeg vurdert å la dem stå noen år til.

Litt juleinspirerte sysler har det også blitt. Husene er ganske små, og jeg designer dem gjerne underveis. I år ble det blant annet et hus med hel gelatin glassfasade. Altmuligmannen mener det ser ut som en stall…

Vi ble invitert til middag hos ei som samler på nisser, så da slengte jeg sammen en vinflaskenisse i full fart. Den ble faktisk helt som planlagt, det skjer ikke alltid.

Jeg strikka ansiktet inn.

siden det skulle toves klippa jeg over trådene på baksia i stedet for å strikke fram og tilbake.

Syns den ble ganske bra til vinflaskenisse å være, jeg er egentlig ikke overbegeistra over nisser som skjuler saker og ting.

Jeg har til og med starta på et prosjekt som er til meg, og bare til meg. Dette skal bli en kjole/tunika. Den strikkes i Faerytale og jeg har selvsagt endra på mønsteret. I stedet for å strikke nedenfra begynner jeg på toppen. Dermed slipper jeg å sy sammen på skuldrene, jeg plukker opp masker til ermene så de ikke må syes i, og jeg kan bruke opp alt garnet på lengden på kjolen.

Når man fester på lørdag…

…får man en fin dag på søndag. Hvertfall når festinga det er snakk om er av den fiberholdige sorten.

Jeg er nok temmelig uforbederlig antitrådfester. Det samler seg nesten uten unntak opp en solid haug før jeg finner frem nåla og gjør prosjektene mine helt ferdige. Noe positivt er det med denne måten å gjøre det på. Jeg anser nemlig ting for å være ferdige når jeg feller av, og når trådene er festa er de ekstraferdige. Det gir dobbel tilfredsstillelse når nesten alt jeg lager blir ferdig to ganger!

Denne gangen er det seks par mitered damemittens, og et par mitered herremittens som er ekstraferdige(ingen premie for å gjette riktig på herreparet dessverre).

Noen i familien ønsker seg gult og grønt skjerf til jul, og hadde i tillegg litt dårlig lueutvalg. Når den samme unge damen forteller meg hvor heldig hun er som kjenner noen som er såååå flink til å strikke for hun vet ikke om noen andre som er såååå flinke – vel, da klarer ikke jeg å stå imot. Det ble ikke skjerf denne gangen, jeg syns denne halsen var så fin. Regner med at den unge damen aksepterer litt rosa og brunt i tillegg til bestillingsfargene, jeg syns Noro Kureyon hadde perfekte farger til dette settet. Hvis foreldrene til den unge damen er innom: dette har dere ikke sett!

Prikkene er knappenålene som holder halsen utspent til den er tørr. Planen var å ta bilder ute i snøen, men siden det er snø ute er vaskerommet vårt så kaldt at ting tørker saktere enn ellers – så da ble også bildet så som så. Kan jo ikke vente helt til neste helg med å få tatt bilde!

Luemønster finner du her hos Supernøtt, og halsen her.

Jeg laga en del av disse tøflene for to-tre år sia, det var artig å grave mønsteret frem fra glemselen igjen. Et av parene fra den gangen er nemlig utslitt og må erstattes med nye. Tøflene er heldigvis like store selv om de absolutt ikke ser sånn ut her.

Et mysteriprosjekt er jeg også i gang med. Klarer du å gjette hva dette blir skal du sannelig få en premie! (Kiwa – beklager, du får ikke komme med forslag).

Litt mer bursdagsstoff… og -garn

I forrige post nevnte jeg nærmest i forbifarta at jeg hadde hatt en aldri så liten strikkebursdag sammen med Tittei. Jeg kan jo ikke bare håve inn lekre fibergaver uten i det minste å dele bildene av dem.

På en strikkebursdag står ofte papir og kort i stil med dagens tema.

Det var de herligste nøster som flytta inn hos meg, alpakka, kidsilk og sokkegarn. Noe av garnet kom med mønster, det er alltid spennende å få et ferdig prosjekt i hendene, jeg har ikke blitt skuffa så langt.

Dette garnet fikk jeg en hel kilo av, og sannelig hadde det med seg matchende maskemarkører også. Fargen er lekker rødbrun.

Håndspunnet garn og Noro sokkegarn, sistnevnte hadde følge av Harmony woodspinner. Mine første HW forresten. Jeg har tviholdt på at jeg ikke trenger dem, men enkelte har visst gjennomskuet bløffen min…

Uglestoff og prikkestoff fikk jeg også, herlig. Kanskje jeg omsider kan få knødd meg til å sy de pinnemappene jeg har hatt planer om i noen år. Nytt nålebrev skal jeg også få, det behøves virkelig siden det gamle er i skumgummi fra 60-tallet og er ganske så morkent. De nydelige hardangerhjertene er det forresten Tutten som står bak, hun har en imponerende produksjon!

Jeg har ikke bare fått inn mye nytt, noe har blitt produsert også. Jula nærmer seg kjapt og et forsøk på liste over hvem som skal få hva til jul har resultert i at Babisteppet fortsatt ligger i sine enkelte deler og venter på bedre tider.

Det ene votteparet resulterte i en stim. Nå ligger seks par og venter på at nåla skal komme ut av det morkne nålebrevet og feste ca 50 tråder. Sokker og kluter ligger i samme haugen og venter. Den brune saken er det sørgelig forsømte Mystic Earthsjalet. Siden det ikke skal få ny eier i jula lider det samme skyggetilværelse som teppet.

Det kommer som oftest bestilling på vinvesker før jul, så også i år. Jeg er i gang med siste pynt, nå gjenstår bare den overfestlige monteringa.

Det var en del garn igjen etter babysettet jeg strikka i sommer. Myk start-boka lyste mot meg sist jeg var på biblioteket. Bok + restegarn = omslagsjakke. Siden jeg hadde to nøster av det grønne og ett av det hvite valgte jeg såklart å strikke av det grønne. Da ermene var altfor korte var det slutt på det første nøstet og jeg skulle bare hente fram det andre grønne… men der lå det to hvite nøster. Lang historie kort – Cruzidull ga meg nok brunt garn til å få fullført jakken (hvitt på ermevrangborden er ikke altfor praktisk til ettåringer) og med noen striper i overgangen ser det ikke altfor rotamedhvormyegarnhunhadde ut.

Ei uvanlig helg

For første gang har jeg tilbrakt ei hel helg med mange som har samme lidenskapelige forhold til fiber som meg. Fredag til søndag var jeg på Moreppen grendehus sammen med nærmere hundre likesinnede fra hele landet. Det var et kjempeopplegg arrangørene sto bak, all ære til Arielle, Aud, Ellen strikkedilla og Nita som la ned mye jobb for oss. Romerikes blad hadde en reportasje om treffet.

Det ble spist, drukket, strikka, hekla, spunnet, prata og faktisk sovet littegranne. Støle lattermuskler var det mange av tror jeg? Det var helt fantastisk å treffe så mange av de jeg har tasta med på Hobbyboden, og vært på bloggbesøk hos. Merkelig nok hadde de aller fleste helt feil dialekt, alle har nemlig et merkelig anstrøk av Tromsødialekt når jeg leser det de skriver i bloggene sine.

En busstur til garnpushere i området gikk hardt ut over diverse bankkonti, men andre skader hørte ikke jeg om. Her er noe av det som fikk bli med meg hjem.

Jeg hadde med noen luer til Irenesol som skal levere dem på kreftavdelinga på Ullevål sykehus, blant annet denne som var rykende fersk av pinnene. Strikka i Karaoke.

Vi hadde blant annet utlodning av diverse som var gitt av deltakerne på treffet, i forbindelse med at oktober er brystkreftmåneden – og under over alle under – jeg vant ikke mindre enn tre gevinster! Jeg som brukte opp all vinnerlykka mi da jeg vant en kjeledress i herrestr str 54 som toåring… Jeg vant en ruskepose(sydd av Christinepusen) som jeg hadde veldig lyst på, pinner og tre garnnøster. I tillegg fikk jeg kjøpt sjarmtrollboka som Unni nylig har gitt ut!

Like før treffet som mønsteret til Mystic Earthsjalet, og jeg fikk strikka noen omganger på det før jeg gikk over til enklere strikkeprosjekt.

Mitered mittens så passe enkle ut, men hjelpes som jeg knota innimellom før jeg ble ferdig med dem! Med litt rødvin innabords gikk det greit, men ellers klarte jeg tydeligvis ikke helt å holde konsentrasjonen…

Festlig! For en pasjonert trådfestehater er dette noe av det verste som kan skje!

Finn en feil.

Mitered Mittens har en noe spesiell tommelvariant som jeg ville teste. Her er maskene til tommel plukka opp.

En maske klippes over.

Tråden rekkes opp langs pinnene, og tommel strikkes.

greit nok, men siden det gir to ekstra tråder å feste går jeg tilbake til vanlig strikke-inn-tommeltråd på neste par.

Vottene er strikka i Noro Kureyeon, jeg måtte gå ned til 40 masker for å få riktig størrelse.

Luksus til meg selv!

For en gangs skyld skal jeg strikke noe til meg selv, og prosjektet jeg er i gang med er Lady Eleanor entrelac stole fra boka Scarf Style. Jeg strikker i Noro Silk Garden, farge 232.

Her er den spede begynnelse:

Entrelac er en helt ny teknikk for meg, men det gikk kjapt å komme inn i den. Det verste med teknikken er at man bare strikker noen få masker før man må snu og strikke tilbake. Lat som jeg er gidder jeg selvfølgelig ikke å snu arbeidet så ofte som påkrevd, så derfor har jeg bestemt meg for å lære meg å strikke fram og tilbake uten å snu. Jeg knota fælt til å begynne med, men nå går det adskillig lettere!

Et par votter i Oleanagarn er også ferdig tova, de ble litt boucléaktig og det passer meg bra.

Påskegjesten måtte selvfølgelig også få noe siden han har vist så voldsom interesse for strikkinga mi. Fra før har han fått ei seng (litt bak i bildet). Denne gangen ble det hengekøye, her undersøker han den for første gang.