Uvenner kan være gode å ha.

Som oftest er det ikke særlig festlig å ha uvenner, men akkurat denne varianten er faktisk ganske grei.

Jeg er med på noe som heter hemmelig uvenn på Hobbyboden, og har faktisk fått to uvenner tildelt. Den ene uvennen skal få garn som jeg av en eller annen grunn ikke kommer til å bruke/ikke liker, den andre uvennen sender tilsvarende garn til meg. Nå er det en viss treghet i systemet mitt, så pakken til uvennen min er ikke overlatt til posten enda. Men uvennen som skal sende til meg har tydeligvis et helt annet system, for jeg fikk nemlig pakken min i dag.

Det var med litt blanda følelser jeg fiska pakken opp av postkassa. Glede fordi pakken ikke var særlig stor(den jeg sender blir nok en del større er jeg redd), og litt gruing for hva som ville komme ut av den helt normale og fredelige boblekonvolutten.

Det var faktisk ikke noe å grue seg så voldsomt for, bare se her:

Fire nøster totalt, og i farger som faktisk er fine. Det er mer acryl i garnet enn jeg setter pris på (69% acryl, 31% mohair), men jeg får ta det som en utfordring å klare å lage noe av dette etterhvert. Kjære uvenn, tusen takk for at dette ikke ble så ille som jeg hadde fryktet!

Jeg har fått en award også, fra Felisi.

Det er like koselig hver gang jeg får oppmerksomhet av denne sorten, de lyser opp i blogghverdagen. Tusen takk Felisi!

Litt mer bursdagsstoff… og -garn

I forrige post nevnte jeg nærmest i forbifarta at jeg hadde hatt en aldri så liten strikkebursdag sammen med Tittei. Jeg kan jo ikke bare håve inn lekre fibergaver uten i det minste å dele bildene av dem.

På en strikkebursdag står ofte papir og kort i stil med dagens tema.

Det var de herligste nøster som flytta inn hos meg, alpakka, kidsilk og sokkegarn. Noe av garnet kom med mønster, det er alltid spennende å få et ferdig prosjekt i hendene, jeg har ikke blitt skuffa så langt.

Dette garnet fikk jeg en hel kilo av, og sannelig hadde det med seg matchende maskemarkører også. Fargen er lekker rødbrun.

Håndspunnet garn og Noro sokkegarn, sistnevnte hadde følge av Harmony woodspinner. Mine første HW forresten. Jeg har tviholdt på at jeg ikke trenger dem, men enkelte har visst gjennomskuet bløffen min…

Uglestoff og prikkestoff fikk jeg også, herlig. Kanskje jeg omsider kan få knødd meg til å sy de pinnemappene jeg har hatt planer om i noen år. Nytt nålebrev skal jeg også få, det behøves virkelig siden det gamle er i skumgummi fra 60-tallet og er ganske så morkent. De nydelige hardangerhjertene er det forresten Tutten som står bak, hun har en imponerende produksjon!

Jeg har ikke bare fått inn mye nytt, noe har blitt produsert også. Jula nærmer seg kjapt og et forsøk på liste over hvem som skal få hva til jul har resultert i at Babisteppet fortsatt ligger i sine enkelte deler og venter på bedre tider.

Det ene votteparet resulterte i en stim. Nå ligger seks par og venter på at nåla skal komme ut av det morkne nålebrevet og feste ca 50 tråder. Sokker og kluter ligger i samme haugen og venter. Den brune saken er det sørgelig forsømte Mystic Earthsjalet. Siden det ikke skal få ny eier i jula lider det samme skyggetilværelse som teppet.

Det kommer som oftest bestilling på vinvesker før jul, så også i år. Jeg er i gang med siste pynt, nå gjenstår bare den overfestlige monteringa.

Det var en del garn igjen etter babysettet jeg strikka i sommer. Myk start-boka lyste mot meg sist jeg var på biblioteket. Bok + restegarn = omslagsjakke. Siden jeg hadde to nøster av det grønne og ett av det hvite valgte jeg såklart å strikke av det grønne. Da ermene var altfor korte var det slutt på det første nøstet og jeg skulle bare hente fram det andre grønne… men der lå det to hvite nøster. Lang historie kort – Cruzidull ga meg nok brunt garn til å få fullført jakken (hvitt på ermevrangborden er ikke altfor praktisk til ettåringer) og med noen striper i overgangen ser det ikke altfor rotamedhvormyegarnhunhadde ut.

Ei uvanlig helg

For første gang har jeg tilbrakt ei hel helg med mange som har samme lidenskapelige forhold til fiber som meg. Fredag til søndag var jeg på Moreppen grendehus sammen med nærmere hundre likesinnede fra hele landet. Det var et kjempeopplegg arrangørene sto bak, all ære til Arielle, Aud, Ellen strikkedilla og Nita som la ned mye jobb for oss. Romerikes blad hadde en reportasje om treffet.

Det ble spist, drukket, strikka, hekla, spunnet, prata og faktisk sovet littegranne. Støle lattermuskler var det mange av tror jeg? Det var helt fantastisk å treffe så mange av de jeg har tasta med på Hobbyboden, og vært på bloggbesøk hos. Merkelig nok hadde de aller fleste helt feil dialekt, alle har nemlig et merkelig anstrøk av Tromsødialekt når jeg leser det de skriver i bloggene sine.

En busstur til garnpushere i området gikk hardt ut over diverse bankkonti, men andre skader hørte ikke jeg om. Her er noe av det som fikk bli med meg hjem.

Jeg hadde med noen luer til Irenesol som skal levere dem på kreftavdelinga på Ullevål sykehus, blant annet denne som var rykende fersk av pinnene. Strikka i Karaoke.

Vi hadde blant annet utlodning av diverse som var gitt av deltakerne på treffet, i forbindelse med at oktober er brystkreftmåneden – og under over alle under – jeg vant ikke mindre enn tre gevinster! Jeg som brukte opp all vinnerlykka mi da jeg vant en kjeledress i herrestr str 54 som toåring… Jeg vant en ruskepose(sydd av Christinepusen) som jeg hadde veldig lyst på, pinner og tre garnnøster. I tillegg fikk jeg kjøpt sjarmtrollboka som Unni nylig har gitt ut!

Like før treffet som mønsteret til Mystic Earthsjalet, og jeg fikk strikka noen omganger på det før jeg gikk over til enklere strikkeprosjekt.

Mitered mittens så passe enkle ut, men hjelpes som jeg knota innimellom før jeg ble ferdig med dem! Med litt rødvin innabords gikk det greit, men ellers klarte jeg tydeligvis ikke helt å holde konsentrasjonen…

Festlig! For en pasjonert trådfestehater er dette noe av det verste som kan skje!

Finn en feil.

Mitered Mittens har en noe spesiell tommelvariant som jeg ville teste. Her er maskene til tommel plukka opp.

En maske klippes over.

Tråden rekkes opp langs pinnene, og tommel strikkes.

greit nok, men siden det gir to ekstra tråder å feste går jeg tilbake til vanlig strikke-inn-tommeltråd på neste par.

Vottene er strikka i Noro Kureyeon, jeg måtte gå ned til 40 masker for å få riktig størrelse.

Sokker små og store å.

Det er heller sjelden jeg får lov til å strikke noe til arvingen. Jeg har tigd meg til å få strikke noe småtteri til henne, men det er lenge siden sist. Når jeg spør om hun trenger noe er alltid svaret at hun har. Og prøver jeg å friste med fine mønstre, lekkert garn eller noe jeg har på pinnene er svaret stort sett at ‘joda, det er jo fint, men ikke helt min stil’ – arvingen er da veloppdragen og høflig må vite.

Så når hun en sjelden gang kommer og spør om jeg kan lage noe til henne kaster jeg fra meg alt jeg har i hendene og produserer før hun rekker å ombestemme seg. Denne gangen var det tjukke, varme innesokker hun gjerne ville ha. Så dermed ble to tråder Lavish alpaca fra Peru (50g=106yds) og en tråd Opal til varme arvingsokker.

De små sokkene oppå arvingsokkene er den ene sokken til vimsenevøen(den minste) og to sokker som skal flytte til Lillecruz. Hun har nemlig vært på veldig koselig besøk hos oss og da hun fikk se nevøsokkene ønsket hun (eller var det mamman hennes i samarbeid med undertegnede) seg sånne sokker. Siden hun etterhvert har blitt en ganske så stor Cruz holder det ikke med bittesmå nyfødtsokker så da var det bare å bygge ut sokken litt.

De hadde forresten gave med til meg, hele fire nøster fikk jeg av dette spennende geitegarnet. Det ser ut for at geiter også er ålreite dyr. Som den observante strikker ser klarte jeg ikke å motstå fristelsen da jeg fant Debbie Blissbladet her om dagen, det måtte bare bli med hjem.

Siden det blir stadig mer høst her jeg bor har jeg begynt å se framover mot neste vår. Mine blomster blir aldri så fine som på bildene, men jeg kan i det minste drømme om vakre tulipaner når det er surt, kaldt og mørkt.

Jeg har store planer om å massakrere noen av de mange metrene med thuja som har slått skikkelig rot ved sia av huset. Foreløpig har jeg bilder i hodet mitt av hvordan det skal bli, så får vi se om det lar seg realisere.

Her om dagen var det en spøkelsesaktig morgen med mye tåke, sånn så sola ut med et tåkeslør foran:

Mindre enn ett minutt seinere var det helt annerledes:

The decision is…

Grønt evillagarn.

Takk for alle inspillene som stort sett dro i samme retning, bort fra det lys lilla garnet og mot det grønne. Da sjaldesigneren Anna kom innom og stemte på det grønne så MÅ jeg jo bare gå for det. Jeg er fornøyd med valget, jeg har samme fargekombinasjonen i ‘naturhagen’ min…

Det kom pakke fra 123Knit i dag også, jeg skjønner hvorfor så mange har falt for dette garnet, det er nydelig. Så nå skal det bli hentesett til en liten nevø(ifølge ultralyd) eller niese(mammamagefølelsen) som kommer i slutten av august.

Litt halvekkelt tåles kanskje i dag?

Vi har en ganske stor edderkoppkoloni her hos oss, og de spinner som gale. Synd de ikke spinner kasjmir eller alpakka ellernoe… uansett, her har en av dem klart å få nettet fullt av dunete frø så det blir nok dårlig med fluefangst. Ser for meg en småforbanna netteier som sitter på sidelinja og forbanner frødunet like inderlig som jeg forbanner iberiasneglene.

Denne kom forbi her i ettermiddag, den er diiiiger!!!

Mye nytt.

Siden sist har jeg hatt bursdag, og maken til gavedryss er det lenge sia jeg har opplevd. Dagen starta med at arvingen vekte meg halv sju. Frokost på senga og Pondusbok i gave har blitt en tradisjon i heimen. Altmuligmannen overraska stort i år, Han hadde vært på Pinnsvin Design  og handla ibenholtspinner!

Pinnene var helt perfekte siden jeg allerede hadde vært innom Pinnsvin
og fått med meg garn til denne  genseren. Etter diverse prøvelapper, 7 startforsøk, ørlite bannskap og bytte til nytt garnnøste før det ble helt utslitt av all opprekkinga, er jeg godt i gang med genseren på pinner 4.5.

Da bildene ble tatt for noen dager siden var huset så ryddig at jeg rett
og slett måtte ta bildet av det rotet jeg fant – arbeidsbenken min med
ikke mindre enn tre strikketøy på pinnene. Nå har vi forøvrig begynt å  pakke, så tiden med strøkent hus er nok en saga blott for denne gang.

Jeg fikk strikkebesøk også på bursdagen min, og flere fine gaver.
En kurv til å ha strikkestashet mitt i når jeg skal på treff eller rundt
omkring i heimen, garn, pinner, sjalnål, flere pinner som det allerede
hadde flytta inn et gensererme på, kort og ei strikkebok med masse
fristende oppskrifter. Det eneste jeg ikke fikk var tid til å få gjennomført
alt!

Jeg har også vært med på strikketreff der vi bytta sokkegarn og oppskrifter. Jeg fikk denne spennende saken fra Tittei:

Bildet og navnet er klipt bort fordi mønsteret skal være hemmelig.
Gleder meg til å se hvordan de blir!

Jeg har selvfølgelig ikke klart å holde meg helt unna alonger, greide å
melde meg på Mysticwaters kal, første del av mønsteret kom på tirsdag.  Må bare henge i hvis jeg skal klare å holde tritt med resten av sjalstrikkerne der ute.

Garnet er Evilla 6/1, det er fryktelig tynt så jeg strikker på pinner 3,5 for at mønsteret ikke skal bli helt borte.

Og siden telleren  er i ferd med å nærme seg 10.000 – gi meg en lyd hvis du er besøkende med rundt tall. Kan hende det drypper en oppmerksomhet på deg!

Litt om mye.

De siste ukene og månedene har livet vært så hektisk at blogging har kommet på en tilnærma bunnplass i kampen om fritida mi. Det kommer nok til å være flere perioder mot jul med minimal bloggtid, men jeg kommer tilbake en gang, så heng med hvis du gidder.

De siste par månedene har vi kjøpt hus, pussa opp bad + gjort
uhorvelig mye mer med huset vi bor i så det skal være enklere å finne
en ny eier. Nå har vi en rolig periode mens vi håper en kjøper skal
dukke opp – så tetner det seg til igjen når vi pakker og flytter om noen uker.

Det har faktisk blitt litt ferie på meg innimellom alt ‘husarbeidet’.

Først gikk turen til Kreta på en absolutt nødvendig ferie sammen med
altmuligmannen. Vi var så slitne at vi gjorde minst mulig. Det ble solt, badet, karaokesunget, spist og drukket. Her er noen stemningsbilder fra den turen:

Siden vi nettopp hadde fuget vårt eget bad la jeg merke til absolutt alt
fugearbeid som var utført der jeg var innom. Mye dårlig, det verste
eksempelet er på bildet over.

Noen uker etter at vi kom hjem gikk turen til Berlin sammen med
arvingen, og det ble en temmelig annerledes ferie:

Jeg fant både stoff og garn, noe jeg ikke gadd å se etter da vi var på
Kreta(er man for sliten blir selv garn uinteressant)

Jeg plukka til og med med meg (mye me i denne setninga…) noe rosa fra Berlin, så noe rosa er det faktisk mulig å finne her i heimen(ref forrige bloggpost).

Jeg var på strikketreff hos Heidi Kim for en liten evighet sia, og der hadde vi et aldri så lite garnbytte. Jeg fikk de to røde Regianøstene på bildet under, er de ikke fine?

Jeg var også med på en bli-ferdigutfordring som Kiwa  dro i gang, og sannelig om ikke ballongen hennes valgte meg til vinner etter at kattlørva hadde snudd halen til! Onlinenøstet er premien jeg fikk for å bli ferdig. Syns det er litt flaut nesten. Jeg gjorde bare ferdig OktoberRosasjalet mens andre jobba mye mer med større prosjekt. Jaja, jeg stakk i det minste ikke av med Lottomillionene denne helga heller så litt rettferdighet er det vel i verden.

Jeg syns det er så artig å få i hus garn jeg ikke har valgt selv, det være
seg premier eller hemmelig bytte. Som oftest er det farger jeg ikke ville
plukka ut selv, men når jeg begynner å strikke med dem opplever jeg
ofte at jeg faktisk er mer fornøyd med resultatet enn jeg er mange
ganger når jeg selv bestemmer farger.
Rare greier, er det flere der ute som har det sånn?