Årets siste dag.

desember 31, 2008

Så har nyttårsfreden senka seg over heimen etter ei relativt livlig jul. Med 14 gjester fordelt på ca 40 overnattingsdøgn i løpet av 10 dager har det blitt mye matlaging og taxivirksomhet. Sengetøyet har ikke nådd innom skapet på sin ferd mellom senger, vaskemaskin og tørketrommel. Men nå er alle borte, bare noen spredte hybelkaniner, kakesmuler og nøtteskall vitner om aktiviteten som var her nylig.

Innimellom ble det sannelig litt fiberaktivitet. Mor mi hadde ikke med nok strikking, så hun har produsert masse gardinlenkeledd til meg. Nå venter jeg bare på at garnet skal komme på januarsalg så jeg kan få gjort gardinene ferdig.

2008_12310061

Norosokkene er ferdig strikka og ferdig trådfesta (det er ikke alltid jeg samler opp en haug før jeg skrider til verket. Nydelig garn og nydelige farger, men har mine tvil angående slitestyrken. Syns garnet er litt for lett å slite over. Vi får se hvordan det går, om de blir søndagssokker.

2008_12310051

Med en sterk følelse av at jeg gjentar meg selv har jeg funnet frem lappene til Babisteppet og er i gang med å montere det. Er snart ferdig med 16 av 207 lapper. Jeg vet at jeg kommer til å være superfornøyd når det er ferdig, men akkurat nå er det like festlig som å gå i motbakke med bakglatte ski og snø nedover nakken og inn i skoene og sokkene rundt ankelen.

2008_12310058

2008_12310057

Litt restegarn har jeg også brukt. Degusene våre liker å ha noe over seg så senga blir som ei hule, men hamstervatt tråkker de ned i løpet av kort tid. Derfor ble noen vinveskerester omgjort til degussengetrekk. De gnager det nok i stykker etterhvert, men det tar ikke mange timene å hekle ihop et nytt.

2008_12310029

Før senga med nytt sengetøy ble satt inn tørka jeg litt av sengehylla med kjøkkenpapir. En av de små har tatt jobb som papirarbeider, alt av papir skal helst en runde eller ti rundt i buret før det legges inn i senga, hentes ut igjen et par ganger, og til slutt deles opp og brukes som madrass. Når jeg tørker bort rusk og rask kommer hun ilende for å hjelpe, og før jeg er ferdig har gjerne halve papirdotten forsvunnet.

2008_12310015

2008_12310027

Nye ting må undersøkes nøye. her blir det nye trekket inspisert og godkjent.

2008_12310031

2008_12310032

2008_12310035

Takk for besøket og velkommen igjen i 2009!


Vi har itte børi ved

desember 24, 2008

Men ellers er vel det meste klart tror jeg.

2008_12230033

Til tross for et par uker med utsettelseavdetkjedelige-lysstøping(42 kubbelys totalt) ser det ut for at vi har kommet sånn noenlunde i havn.

2008_12230036

Deler av den forhatte høyt elskede thujaen har fått nytt liv som julekrans siden den gamle holdt seg godt skjult helt til den nye var spikra opp. Det er mulig den gamle er lei av å henge ute i regn og vind, nå får den midlertidig asyl på kjøkkenveggen.

2008_12230039

Sviblene har inntatt sine vante, merkelige posisjoner.

2008_12230031

På peishylla prøver en engel å engle seg innpå en noe mutt type.

2008_12230040

Den fiberoptiske nissen min har funnet seg godt til rette og blinker for seg selv og oss som er til stede.

2008_12240007

Under granittklumpen ligger nykokt lammerull i press.

2008_12240003

Bordet er ferdig dekka og klart for storinnrykk, bare 15 timer igjen til maten er klar. Vi har riktignok ei lita potetkrise i heimen. Enkelte må ha poteter som er skrelt før koking for at det skal bli jul, enkelte andre må ha poteter som skrelles rett før de settes på bordet. Vi får sove på saken og finne ei løsning i morra. Enten blir det poteter av begge varianter så alle enkelter får den tradisjonelle middagen, eller så må enkelte prøve å venne seg til tanken på å prøve enkelte andres variant. Enkelt skal det sannelig ikke være!

2008_12240006

Selv julekjolen er ferdig med alle tråder festa og knapper på plass.

Ellers er 3 av de fjorten overnattingsgjestene vi skal ha i løpet av en tidagersperiode unnagjort, bare 27 gjestedøgn igjen før jula er over…

Så da gjenstår det bare å la julefreden senke seg og nyte fridagene i godt selskap. Ei riktig god jul ønskes deg som måtte legge veien innom her i jula!


Juleferie

desember 20, 2008

Med juleferien kommer også juleinnspurten når man skal ha huset fylt til randen og vel så det hele jula. Men helt til påske får de ikke være her!

Husarbeid har i noe til felles med eksamen – det er ingen grenser for hva jeg bare MÅ sysle med for å unngå de kjedelige greiene. Siden Edith allerede har vært i sving var det greit å holde henne varm litt til.

2008_12190015

Det er noen som har uttrykt gjentatte ganger at finbestikket trenger mapper å bo i, og nå har det vært nevnt så mange ganger at det var på tide å lage mappene. Stoffet fant jeg i hyllene mine, mønsteret ble til underveis. Så får jeg bare håpe at mottaker og bestikk blir fornøyd.

2008_12190001

2008_12190003

Jeg liker hvertfall mappene så godt at jeg kommer til å lage noe lignende til både bestikket og strikkepinnene mine.

2008_12190018

Det går rette veien med kjoletunikaen min også. Nå er det bare litt mer enn et erme som gjenstår, i tillegg må jeg feste ca 9 tråder. Siden jeg strikker overnfra og ned slipper jeg å sy i ermer, og halskanten ble hekla i går. Knapper fant jeg på opphørssalg, syns de er så fine.

Og så driver jeg med produksjon av noe med minimalt fiberinnhold:

2008_12190023

2008_12190025

2008_12190030

Resirkulering!


Jaha ja.

desember 19, 2008

I serien ‘lurer på hva de egentlig er på jakt etter når de kommer dumpende innom bloggen min etter å ha søkt etter noe’ må dette være den mest interessante hittil:

værdens ekleste man

Hva søkte vedkommende etter? Hvorfor ble det treff på min blogg?

Merkelig!


Oppskrift.

desember 15, 2008

I dag har noen søkt på følgende for å finne bloggen min: ‘hvordan får en bil opp fra grøft’

I tilfelle noen flere kommer inn med samme søkebegrep har du oppskrifta her:

Man tager en stk glatt vei, en bil og ei grøft. Bland godt sammen og sett til side.

Tilsett panisk tuting etter smak og behag.

En stk altmuligmann ristes sammen med mer glatt vei, tilsett salt og sand til ønsket konsistens.

Lirkes ut av bollen og la stå på nærmeste parkeringsplass.

Voila – bil ute av grøft.


Tilbake til hobbysaken igjen.

desember 15, 2008

Nå er det sannelig på tide å vise at jeg faktisk bedriver litt hobbyering også.

2008_12140043

Jeg har nemlig sydd, og ikke bare det – jeg har fått testa teflonfoten min! Ja, ikke til meg selv altså, med det teflonhodet jeg har til tider holder det for min del. Jeg trenger ikke teflon i begge ender. Med teflonføtter hadde jeg vel havna i naboens hage både titt og ofte. Teflonfoten hører til her:

2008_12140045

Jeg har nemlig sydd julegave.

2008_12140047

Ser du ikke hva det er?

2008_12140049

Det er ei mappe, sydd av voksduk.

2008_12140053

Det er forresten en nytelse å sy på Edith Pfaff, jeg er like fornøyd hver gang hun henter undertråden helt selv, overtransporterer,  fester tråder og klipper dem over og løfter og senker foten i hytt og pine! Det er faktisk deilig å ha ei dyr kvalitetsmaskin!

2008_12140055

Lørdagskvelden ble benytta til peppernøttbaking. Siden oppskrifta kommer fra mormora mi som hadde 7 barn er det ikke få brett med kaker som skal steikes, og siden en noe umotivert arving gjorde unna trillinga på rekordtid ble resten av kvelden tilbrakt med denne utsikta, ventende på at steikeovnen skulle si pip. Det var forresten Altmuligmannen(jada, han bærer navnet med rette) som var steikevakt, jeg bare strikka og holdt med selskap og prøvesmakte.

2008_12140059

Jeg har forresten sydd mer også, men det får jeg heller komme tilbake til en annen dag. Det er grense for hvor mange dårlige innevinterlitenaturliglysbilder jeg får meg til å publisere på en gang.


Det var en mørk og stormfull natt…

desember 14, 2008

… eller Historien om da jeg fikk altmuligmannen ut på glattisen!

2008_121400332

Det var forresten ikke ei stormfull natt, men den var i det minste mørk. Dessuten var jeg den første som havna på glattisen.

En kveld nå nylig var jeg på strikkekafe på to damer. Siden det hadde vært regn etterfulgt av frost var jeg i utgangspunktet litt skeptisk til å ta bilen ut siden vi har en oppkjørsel som er temmelig håpløs når den er islagt. Det så ikke så ille ut likevel da jeg dro, og et par bremsetester overbeviste meg om at dette ikke var noe problem, her skulle det gå uproblematisk oppover igjen også.

Etter noen timer blant garn og strikkedamer var det på tide å vende hjulene hjemover. Annevenns avskjedsord til meg var ‘kjør forsiktig, hold deg til de salta veiene!’ Joda, greit nok det, jeg kjørte på salta veier og hadde ingen problemer.

Jeg runda naboens hekk i fin fart, og durte opp veien som ikke var særlig glatt da jeg kjørte nedover. Etterhvert som jeg nærmer meg toppen på bakken blir isen bare blankere og blankere, og med et fint vannlag på toppen. Festet som var der da jeg kjørte var som polert vekk.

En meter før jeg var i trygghet gikk det som det måtte gå. Dekkene mista alt som het grep, bilen sto stille et lite øyeblikk bare for å lure meg til å tro at dette kanskje gikk bra likevel, før den starta på returen. Når en bil seiler ukontrollert avgårde og man ikke aner hvordan det kommer til å ende går tiden utrolig fort og sakte samtidig. Det kjennes ut som om bilen beveger seg i en evighet og det er ikke få tanker som surrer rundt i en krøll i hjernen. Samtidig går det så fort at man ikke får gjort stort – like greit siden det egentlig ikke er noe å gjøre annet enn å låse hjulene og håpe de får feste på et eller annet før bilen velter ned i naboens hage.

Hjulene fikk faktisk feste, da da havna utafor veien og ut på jordkanten mot den før omtalte naboens hage. Så der satt jeg da. Det var fremdeles en mørk men ikke stormfull natt så jeg kunne ikke se hvor bilen var i forhold til omgivelsene, jeg kjente bare at den var for skeiv til å stå med alle hjulene på veien. Høyrefoten var låst på bremsa, ikke snakk om å slippe den i tilfelle bilen havna enda mer ut i geografien. Det var heldigvis lys på i heimen så altmuligmannen hadde i det minste ikke lagt seg, men var han våken, og ville jeg klare å tilkalle han? Det hender han sovner i stresslessen og da er han ikke alltid like lett å vekke. Mobilen lå selvfølgelig i veska bak i bilen. Vel har jeg lange armer, men de var en meter for korte til å få tak i telefonen. Så med fare for å vekke alt av naboer og skolebarn i nabolaget la jeg meg på fløyta. Jeg tuta som om jeg skulle forsere en firefeltsvei i Katmandu (tro meg, der tutes det seriøst).

Etter nok en evighet som varte i minst ti sekunder ser jeg altmuligmannen i vinduet. Jeg er ofte glad for å se han, men det er ikke mye som hjelper mer på gjensynsgleden som å sitte fastlåst i en bil på glattisen.

Han kommer selvfølgelig ilende for å hjelpe jomfruen i nød, og omtrent der bilen mista alt veigrep mister også ridderen på den hvite hesten grepet på underlaget. Det var i grunnen bra at han ikke hadde den hvite hesten forresten, det kunne gått riktig ille for den stakkars hesten, som forøvrig ikke har noe i historia mi å gjøre så jeg vet i grunnen ikke helt hvor den kom fra. Uansett, helten kommer seilende rett mot bilen, fortere og fortere. Hadde han fortsatt i samme spor og med økende fart hadde han garantert gitt bilen det lille ekstra som skulle til for å ta knekken på naboens gjerde og sannsynligvis seg selv(bilen altså) samtidig. Snarrådig som han(helten) er setter han seg ned og prøver å bremse og endre kurs samtidig. Han er faktisk dyktigere i så måte enn jeg og bilen var, så han klarer å seile forbi ved siden av bilen. Siden det er en viss fare for at det kan komme til å gjøre vondt sier han for sikkerhets skyld auauau under hele seilturen. Alt blir mer dramatisk med det rette lydsporet må vite. Et øyeblikk trodde jeg han bare skulle fortsette videre, men han fikk hekta foten inn bak hjulet og stoppa før han forsvant nedover bakken.

Det er nesten så jeg håper noen av naboene fikk med seg intermezzoet, det må ha vært et syn.

Vel, historia endte heldigvis bra. Etter en inspeksjonstur rundt bilen mente helten at jeg kunne prøve å la den stå på brekket, noe min etterhvert krampaktige høyrefot satt pris på, men aldri har jeg vel sluppet bremsepedalen så sakte ut. Etter noen stolprete turer fram og tilbake mellom bilen og strøsandkassa som sto fem fryktelig glatte meter unna mente helten han kunne prøve å få bilen opp fra grøfta og inn på isen igjen. Han klarte det, tidvis med langt fra fire hjul på bakken og med meg som beundrende tilskuer.

Både glattisbilen og den andre endte med å måtte oppholde seg på en parkeringsplass nedi veien til det var mindre glatt, og denne fruen kommer ikke til å kjøre opp veien uten å forsikre seg om at det er feste flere ganger!