Når man fester på lørdag…

…får man en fin dag på søndag. Hvertfall når festinga det er snakk om er av den fiberholdige sorten.

Jeg er nok temmelig uforbederlig antitrådfester. Det samler seg nesten uten unntak opp en solid haug før jeg finner frem nåla og gjør prosjektene mine helt ferdige. Noe positivt er det med denne måten å gjøre det på. Jeg anser nemlig ting for å være ferdige når jeg feller av, og når trådene er festa er de ekstraferdige. Det gir dobbel tilfredsstillelse når nesten alt jeg lager blir ferdig to ganger!

Denne gangen er det seks par mitered damemittens, og et par mitered herremittens som er ekstraferdige(ingen premie for å gjette riktig på herreparet dessverre).

Noen i familien ønsker seg gult og grønt skjerf til jul, og hadde i tillegg litt dårlig lueutvalg. Når den samme unge damen forteller meg hvor heldig hun er som kjenner noen som er såååå flink til å strikke for hun vet ikke om noen andre som er såååå flinke – vel, da klarer ikke jeg å stå imot. Det ble ikke skjerf denne gangen, jeg syns denne halsen var så fin. Regner med at den unge damen aksepterer litt rosa og brunt i tillegg til bestillingsfargene, jeg syns Noro Kureyon hadde perfekte farger til dette settet. Hvis foreldrene til den unge damen er innom: dette har dere ikke sett!

Prikkene er knappenålene som holder halsen utspent til den er tørr. Planen var å ta bilder ute i snøen, men siden det er snø ute er vaskerommet vårt så kaldt at ting tørker saktere enn ellers – så da ble også bildet så som så. Kan jo ikke vente helt til neste helg med å få tatt bilde!

Luemønster finner du her hos Supernøtt, og halsen her.

Jeg laga en del av disse tøflene for to-tre år sia, det var artig å grave mønsteret frem fra glemselen igjen. Et av parene fra den gangen er nemlig utslitt og må erstattes med nye. Tøflene er heldigvis like store selv om de absolutt ikke ser sånn ut her.

Et mysteriprosjekt er jeg også i gang med. Klarer du å gjette hva dette blir skal du sannelig få en premie! (Kiwa – beklager, du får ikke komme med forslag).

Et snev av masseproduksjon.

Egentlig liker jeg ikke å lage flere like ting (bortsett fra sokker og votter der det helst skal være to like, eller hvertfall speilvendt like i vottetilfellet), men noen ganger blir det litt masseproduksjon likevel. I dette tilfellet er vinveskene omsider helt ferdige.

Et lite nærbilde av pynten koster jeg også på meg. Av en eller annen grunn ender dekorbitene alltid på ei annen veske enn den er laga til når jeg mekker mer enn ei vinveske. Denne gangen fikk den turkise pynten som var beregna på den oransje, og den lysegrå endte opp med pynten som den lilla skulle ha. Det blir et lite puslespill hver gang.

Det var frost i hagen den dagen bildene ble tatt, og da måtte jeg knipse litt ekstra. Syns det er så fascinerende å se hvordan selv et vissent og brunt blad kan bli et lite kunstverk.

Årets siste rose. Den vokser på verdens mest puslete og stusslige rosebusk, den er vel på størrelse med ei ganske kort langstilka rose, men blomstre kan den. Den har stått i blomst absolutt hele sommern og høsten. Imponerende av en så unnselig liten kvist.

Vi er i ferd med å planlegge kjøkkenoppussing, en gang etter jul legger det nåværende kjøkkenet ut på sin siste reis. I mellomtia går vi vitenskapelig til verks for at det nye kjøkkenet skal bli både fint og praktisk. Vi har hatt kjøkken med treplanker, grov skifer og høykantparkett tidligere. Denne gangen satser vi sannsynligvis på en eller annen form for vinyl eller gummi (slitesterkt, tåler vann, mykt, ikke kaldt, lett å vaske) og her er vi i gang med å teste prøvene under forskjellige lysforhold. I tillegg foretar vi den viktige og vitenskapelige smuletesten. Ikke at vi har smuler på gulvet, men skulle det ende opp en der er det viktig at den ikke vises vi ser den godt og kan fjerne den øyeblikkelig.

Det kan hende vi velger denne lysegrå som såvidt skimtes under smulene.

Jeg har lurt meg til å strikke litt på MysticEarth igjen. Det går tregt nå når alle mønsterdelene har kommet for flere uker sia. Det gir en ekstra dytt til å få det unna når det er en ny del rett rundt hjørnet. Menmen, ferdig skal det bli, jeg er godt i gang med del tre av fire. Laptopen er forøvrig et ypperlig mønsterstativ har jeg funnet ut, det er bare litt knotete å kommunisere på msn samtidig.

Vottene jeg skulle feste tråder på??? Hysj da…

Litt mer bursdagsstoff… og -garn

I forrige post nevnte jeg nærmest i forbifarta at jeg hadde hatt en aldri så liten strikkebursdag sammen med Tittei. Jeg kan jo ikke bare håve inn lekre fibergaver uten i det minste å dele bildene av dem.

På en strikkebursdag står ofte papir og kort i stil med dagens tema.

Det var de herligste nøster som flytta inn hos meg, alpakka, kidsilk og sokkegarn. Noe av garnet kom med mønster, det er alltid spennende å få et ferdig prosjekt i hendene, jeg har ikke blitt skuffa så langt.

Dette garnet fikk jeg en hel kilo av, og sannelig hadde det med seg matchende maskemarkører også. Fargen er lekker rødbrun.

Håndspunnet garn og Noro sokkegarn, sistnevnte hadde følge av Harmony woodspinner. Mine første HW forresten. Jeg har tviholdt på at jeg ikke trenger dem, men enkelte har visst gjennomskuet bløffen min…

Uglestoff og prikkestoff fikk jeg også, herlig. Kanskje jeg omsider kan få knødd meg til å sy de pinnemappene jeg har hatt planer om i noen år. Nytt nålebrev skal jeg også få, det behøves virkelig siden det gamle er i skumgummi fra 60-tallet og er ganske så morkent. De nydelige hardangerhjertene er det forresten Tutten som står bak, hun har en imponerende produksjon!

Jeg har ikke bare fått inn mye nytt, noe har blitt produsert også. Jula nærmer seg kjapt og et forsøk på liste over hvem som skal få hva til jul har resultert i at Babisteppet fortsatt ligger i sine enkelte deler og venter på bedre tider.

Det ene votteparet resulterte i en stim. Nå ligger seks par og venter på at nåla skal komme ut av det morkne nålebrevet og feste ca 50 tråder. Sokker og kluter ligger i samme haugen og venter. Den brune saken er det sørgelig forsømte Mystic Earthsjalet. Siden det ikke skal få ny eier i jula lider det samme skyggetilværelse som teppet.

Det kommer som oftest bestilling på vinvesker før jul, så også i år. Jeg er i gang med siste pynt, nå gjenstår bare den overfestlige monteringa.

Det var en del garn igjen etter babysettet jeg strikka i sommer. Myk start-boka lyste mot meg sist jeg var på biblioteket. Bok + restegarn = omslagsjakke. Siden jeg hadde to nøster av det grønne og ett av det hvite valgte jeg såklart å strikke av det grønne. Da ermene var altfor korte var det slutt på det første nøstet og jeg skulle bare hente fram det andre grønne… men der lå det to hvite nøster. Lang historie kort – Cruzidull ga meg nok brunt garn til å få fullført jakken (hvitt på ermevrangborden er ikke altfor praktisk til ettåringer) og med noen striper i overgangen ser det ikke altfor rotamedhvormyegarnhunhadde ut.

SKP2008 – finalen.

Etter to hastige blogginnlegg er det på tide å komme med en skikkelig oppsummering.

Fjerde runde resulterte i at jeg klarte å strikke meg opp til en andreplass, med to andre rett i hælene på meg. Førstemann kunne brukt et par uker på finalesokken sin og likevel vunnet så henne var det ingen vits i å prøve seg på, men andreplassen totalt er da sannelig en seier det også. Så jeg hadde planene klare for en perfekt finalerunde. Siden mønsteret skulle komme en lørdag slo jeg meg sammen med Tittei og inviterte en liten del av strikkegjengen til felles strikkebursdag. Det er så mye kjekkere å nistrikke sammen med andre. God plan, ikke sant?

Onsdagen før klarte jeg å hilse på en av de skarpe knivene våre med venstre pekefinger. En ganske sentral finger når jeg strikker, og den eneste tanken min da jeg kjente kniven gli gjennom huden var ‘SOKKENE’… Såret ser lite ut, men produserte mye blod (ok, jeg klemte ut en del ekstra for å føle dramatikken skikkelig) og selv et lite sår kan gi stort strikkehandicap.

Torsdag kveld titta jeg innom SKP-gruppa for å se om tidspunktet for publisering av mønsteret var lagt ut. O skrekk – der viser det seg at sjefen har bestemt seg for en liten Halloween treat (mer trick spør du meg) og mønsteret skal komme på fredag i stedet. Tidspunkt – sannsynligvis 13:30 norsk tid, men kanskje tidligere. Jeg sjekka fredag morra da jeg kom på jobb, heldigvis ikke noe mønster enda.

Sjekka igjen 9:30 – og der var det allerede. Snakk om utgangspunkt når man stiller til start i et maraton og vet man har konkurrenter som er like kjappe??? Det var som å komme til startområdet og se de andre halse avgårde og selv måtte vente flere timer på å få springe etter. Jeg har heldigvis fleksitid og mange plusstimer så jeg avspaserte etter lunch. Klokka ett var jeg i gang med seriøs sokkestrikking. Man kan jo ikke gi opp bare fordi de andre har fått et forsprang? Fingertupper gror heldigvis fort, så jeg var ikke særlig plaga av handicappet mitt.

Vinneren kom som vanlig med sine sokker da jeg var litt over halvveis, og da viste det seg at mønsteret hadde en skrivefeil som for min del resulterte i at jeg strikka sokker som var mye lengre enn nødvendig. Ikke nok med at jeg kom til startstreken for seint, jeg hadde løpt mange strafferunder – fire ekstra timer… Sokkene mine var ferdige kl 5:30 neste morra etter mye kaffe, da så himmelen sånn ut:

Etterhvert kom det innlegg som viste at de to som lå rett i hælene på meg absolutt ikke hadde stått på startstreken da startskuddet gikk. De hadde slett ikke mulighet til å starte før mange timer etter meg, og da forsvant mye av moroa for min del. Hva er vitsen med en andreplass når konkurrentene ikke har hatt en sjanse? Krafty hadde andreplassen før forrige runde og hadde store planer om revansje, her og her ser du hvordan det gikk.

Moralen? Man flytter ikke starten på en konkurranse!

Men sokkene ble fine!

Ferdig!

Jeg ble nr to denne gangen også, ferdig kl 6:30.
Full rapport får komme seinere, nå må jeg sove!