Så nærmer året seg slutten. Før jeg starter det nye året med blanke ark må jeg få unna de siste bildene og kommentarene fra dette året.
Før jul hadde vi et aldri så lite strikketreff, og jeg var så heldig å få
grøtsjokoladekakemandelen! Annevenn som er hjemme på juleferie fra Bahrain hadde den med, og da blir det ekstra stas å være den heldige.
Vi var nordpå i jula. Juletreet henta vi i juletreskogen som vi planta selv
i 1972. Det er rart å se hvor forskjellige trærne er. Selv om de ble planta samme sommer og i nærheten av hverandre kan et halvmeter høyt tre stå like ved et på 4-5 meter. Her er en artig variant som har delt seg i tre.
Jula ble tilbrakt på en sauegård. Vi fikk se gjeterhunder i arbeid med en villsauflokk – det er fantastisk å se hva de kan. Bildet ble så som så, ikke lett å ta bilde av kjappe dyr i mørketia.
Julegaver fikk jeg også, det betyr kanskje at jeg har vært litt snill i år?
Nytt kamera, Fujufilm Finepix F40fd, regner med at bildene blir bra når
jeg får eksperimentert litt mer.
Arvingen kom med den gaven jeg ble aller mest varm om hjertet av.
Ei tretine som hun har laga på sløyden. Den er mye finere enn noe
jeg noensinne har klart å lage!
Litt strikking har det sannelig også blitt, her holder jeg på med
Jaywalkers i Opals Hundertwassergarn. Jeg hadde tenkt å ha dem
selv, men ei venninne falt så for dem at det ser ut for at de må bli
hennes etterhvert.
Jeg har funnet en ny favoritthæl, timeglass. Egentlig kan jeg ikke fordra å strikke sokker fordi det er noe dritt å plukke opp masker på hælen. Av en eller annen grunn klarer jeg å glemme det og starter stadig på nye par, for å mislike det like intenst når jeg kommer til hælen. Nå er det imidlertid slutt på det! Selv om jeg har strikka i 40 år er det fremdeles utviklingsmuligheter. Vet ikke om det er fordi jeg er treig til å finne de gode løsningene eller om det er fordi det finnes så mange muligheter…?
I det nye året blir hverdagen vår litt annerledes. I løpet av høsten flytta vi fra et hus midt i byen, og ut på landet. Samme dag som vi reiste på juleferie fikk vi omsider solgt huset i byen, så nå kan vi omsider legge bak oss det gamle livet og se framover. Naboene har sauer, og noen ganger finner vi dette utafor huset:
Mye kjekkere enn ramponerte bilspeil!
Siden vi også har fått hage tok jeg med meg et par rabarbrarøtter
nordfra. De stammer fra hagen til besteforeldrene mine og har også
bodd på gården som først foreldrene, og nå søstra mi driver.
Jeg kommer nok til å savne rosetræren vi hadde i byen, men må bare innse at jeg ikke kan få alt på en gang.
Her er årets siste rose, bildet ble tatt nå i romjula.
Litt mer mimring. Da jeg var bitteliten fikk jeg en nisse som bodde hos besteforeldrene mine. Den passa på at jeg spiste opp grøten min når jeg var på besøk, og fikk også en liten smakebit. Jeg syns han var litt skummel, tok aldri sjansen på å ikke
spise opp. Slik jeg husker det var den der hver gang jeg spiste grøt, men det kan godt hende at den bare var framme i jula. Uansett er det den viktigste juletingen min nå.
Så er det på tide å avslutte dette året, og da hører nyttårsforsettene med.
Siden huset skal overlevers til nye eiere 1.februar blir det nok enda en
måned med svak bloggdekning. Deretter har jeg ambisjoner om
hyppigere posting, jeg skal også bli flinkere til å kommentere i andres
blogger. Målet er at alle som legger igjen hyggelige kommentarer her skal få gjenvisitt og noen ord fra meg.
Symaskina skal også fram og eksperimenteres med, jeg må bare få
hobbyrommet mitt litt mer i orden først.
Et riktig godt nytt år ønskes alle som titter innom her i mitt lille
univers, håper å se dere igjen i det nye året!