Det var den påska.

Så er det bare timer igjen, som vanlig har dagene flydd avgårde.

Jeg syns vi har fått mye ut av dagene. To døgn på hytta hos gode venner. God mat, drikke, snø og kortspill, som det skal være på hyttepåsketur.

Vi kom hjem til grønn plen og tørre veier, men så begynte snøen å lave ned her også. Det var mer jule- enn påskestemning, men det er i grunnen ikke så nøye. Vi skulle ut og lage en kjempesnømann fant vi ut, men til tross for kram snø under lå det et lag kornet snø oppå så forsøket ble sånn:

Vi endte opp med en liten og tre bittesmå snømenn i stedet.

Rabarbraen som titta opp for et par uker sia hadde snøhatt på og ser litt stusslig ut.

Altmuligmannen fortjener masse skryt, han har nemlig bytta ut den elendige koketoppen vi hadde (alt fosskokte hele tia, blir mye ødelagt mat av sånt) med en ny induksjonstopp, og da ble det satt inn ny steikeovn i samme slengen. At den er så avansert at man omtrent må ha 3-årig teknisk utdannelse for å betjene den bryr vi oss ikke om, den er fin nemlig. Nytt blandebatteri i dusjen har han også ordna, så nå slipper vi å springe rundt i dusjen i håp om å fange noen av dråpene som slapp gjennom det gamle.

Strikking har det sannelig også blitt i påska. Babyteppet skulle få et hint av farge på kanten, så jeg endte med å hekle picoter i hver eneste maske. Det er drepende kjedelig å hekle 490 picoter!

Jaja, teppet ble ferdig, og fint syns nå jeg. Litt kast og vrange masker hist og her gjorde seg, det hadde blitt litt kjedelig med bare rettmasker. Hjertene jeg prøvde å strikke med vrangmasker langs kanten ser vel mer ut som litt klumpete trekanter.

Koolhaslue har jeg sannelig også strikka, og bra var det for den trengtes på hytteturen.

Selv om jeg ikke meldte meg på sokkealongen for 2008 syns jeg marssokkene var så fine at jeg bare måtte strikke dem. Er det bare jeg som får lyst på hjemmelaga ertesuppe av dette garnet?

Så er det bare å lene seg tilbake og vente på at våren skal komme for fullt. Før vinteren overraska oss fikk jeg nemlig satt disse i hagen, og nå venter jeg spent på å se om de kommer til å trives hos oss.

Advertisements

SpringShawlSurprice finished!

 

After 12 weeks of intense knitting!

And I love it!!! Thank you LUL, It’s been interesting, frustrating and fun.

LUL (the designer) revealed the theme and name of the shawl a few days after the last clue was published, and it made me love it even more.

Here’s how she describes the shawl:

Circles to represent how almost everything in life is repeating itself again and again, the changing of the seasons, being born –growing up-getting old-dying and a new human born again, sunrise-daytime-sun set and night. It all moves in circles and we are all just part of a bigger event “Life” , let it be human or nature.

Curves to represent the curves of a woman – the main image of the stole being a rather modernistic shape of a pregnant woman. She is standing on the bigger circle that represents the Earth, with the tree of life in the center to remind us that we are all part of the world and we all live important lifes. We may look differently, but we are all the same – man or woman.

The name of the stole is “Mother Earth”. You can think of it as a tribute to life and growth, but it is also a reminder to us all that we are responsible to the earth we live on, to the people living on it and to the nature we all share. This is the reason for me wanting as many countries as possible to join the kal and for making it a charity kal aswell.

It is not easy to capture the entire shawl in one pic, here’s a couple of images from the blocking process.

I did a minimum of blocking, the shawl was big enough already.

Baby på gang.

Ikke hos meg altså, men i svært nær familie.

Babyteppe må til, og valget har falt på Pinwheel Baby Blanket. Jeg strikker det i dobbel alpakka på pinner nr 5.

Jeg klarte ikke å finne rundpinner nr 5 i mitt eget lager, så Vivi har vært en engel og lånt meg sine helt nye Harmony woods-pinner! Vet ikke om hun er ansatt av Knitpicks for å hekte nye brukere??? Gode er de!

Det blir litt kjedelig å bare strikke rette masker, og ikke så lett å se framgang. Derfor lurer jeg inn noen vrange masker og kast/sammenstrikkinger her og der.

I got m@ail.

Emnefeltet inneholdt følgende melding:

«The dressing room giggles will turn into gasps of awe and shock.»

Hm, interessant…

Så kom innholdet i mailen:

«All the guys will be jealous of how BIG you really are.»

Nja, jeg vet nå ikke om det er drømmen akkurat…

Når min indre konkurrent våkner.

Jeg meldte meg på dette for noen uker siden, og lørdag morgen klokka 5 lokal tid ble mønsteret offentliggjort. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å ta det helt rolig. Ikke noe stress for å bli først ferdig, men bare ta det hele i mitt eget tempo. Med 616 konkurrenter og visshet om at man ikke strikker ekstremt fort var det ikke noe å stresse med tenkte jeg.

Til tross for at jeg var seint i seng fredag våkna jeg allerede før 8 på lørdag. Et par forsøk på å blokke ut tanken om mønsteret og sove videre var temmelig dødfødte så det var bare å gi etter for nysgjerrigheten og i det minste sjekke mønsteret.

Har man først tatt en titt på et konkurransemønster kan man like gjerne legge opp maskene og strikke bittelitegranne. Man tok seg til og med tid til å knipse et par bilder innimellom den bittelille strikkinga. Selv om vi kunne velge teknikk selv ville jeg i det minste prøve meg på tå-opp-sokker med magic loop-teknikken.

Mye tråder og runpinneender/kabel å holde rede på!

Tåpartiet er ferdig, og jeg henger fortsatt med på magic loop selv om jeg syns det er knotete i forhold til vanlige strømpepinner. Jeg tenker fremdeles å ta dette rolig og i mitt eget tempo.

Konkurransemennesket inni meg har våkna til liv. Magic loop går for tregt. Garnnøstene må stadig snurres løs fra hverandre, jeg syns det går for mye tid med til å stramme tråden i sidene og draing i rundpinnekabel. Stemmen inni meg insisterer på overgang til strømpepinner så det blir litt fortgang i sakene. Det er såvidt jeg har tid til å ta et underveisbilde. Å bruke tid på å finne gode lysforhold er helt uaktuelt, det er bare å slenge sokkene på armlenet, knipse og strikke videre.

Siden altmuligmannen og arvingen forventer middag og lørdag er min middagsdag denne uka pga et lite gjennomtenkt middagsdagbytte fra fredag til lørdag må jeg rive meg løs lenge nok til å lage middag. Aldri har vel pizza blitt slengt sammen så fort før.

Etter middagen har første ferdige sokkepar dukka opp på nettet, og dermed går lufta litt ut av ballongen. Førsteplassen er tatt, og da roa masa inni meg seg ned, det er i grunnen ikke noe å stresse så voldsomt med. Ganske deilig egentlig. Jeg hadde flere lange pauser fra strikkinga ut over kvelden. Da jeg ga meg var det fire som hadde lagt ut sine ferdige sokkepar, og jeg hadde ca to timers strikk igjen før mine var ferdige. Siden mange av konkurrentene holder til i USA regna jeg med å finne en drøss med ferdigmeldinger i dag tidlig, men det var faktisk ikke så ille.

Da jeg logga på etter å ha fullført mine Jacobean sokker ble jeg nummer 12.

Neste mønster kommer 1.mai, da skal jeg HVERTFALL strikke i mitt eget tempo…

Jeg har gjort litt annet også i det siste. Mysticwaterssjalet har omsider blitt blokka og har fått nytt hjem hos mi kjære mor som har rund dag nå i mars. Siden hun er på cruise blant kjekke pirater i the Carribean tenkte jeg hun sikkert kunne trenge et vanninspirert sjal til eventuelle kjølige kvelder. Som vanlig er jeg litt seint ute, så det ble ikke tid til å knipse det ferdigblokka sjalet i godt lys og lekre omgivelser. Men her er det ferdig sammenbretta og klar for å forlate meg.

Pulsvarmerne har blitt strikka i alpakka med perler på, og har flytta hjemmefra uten særlig oppstyr. Stillows bryggemønster til venstre.

Forrige helg var jeg på kurs og kom godt i gang med programvaren til symaskina mi. Et artig kurs der jeg lærte masse, ikke minst at det er maaaaaange muligheter! Det er lite å vise fram så langt, men når jeg etterhvert får kobla sammen laptop og symaskin kan det komme et og annet.

…. om ikke annet fordi mislykka saker kan være ganske underholdende…?