Sokker små og store å.

september 27, 2008

Det er heller sjelden jeg får lov til å strikke noe til arvingen. Jeg har tigd meg til å få strikke noe småtteri til henne, men det er lenge siden sist. Når jeg spør om hun trenger noe er alltid svaret at hun har. Og prøver jeg å friste med fine mønstre, lekkert garn eller noe jeg har på pinnene er svaret stort sett at ‘joda, det er jo fint, men ikke helt min stil’ – arvingen er da veloppdragen og høflig må vite.

Så når hun en sjelden gang kommer og spør om jeg kan lage noe til henne kaster jeg fra meg alt jeg har i hendene og produserer før hun rekker å ombestemme seg. Denne gangen var det tjukke, varme innesokker hun gjerne ville ha. Så dermed ble to tråder Lavish alpaca fra Peru (50g=106yds) og en tråd Opal til varme arvingsokker.

De små sokkene oppå arvingsokkene er den ene sokken til vimsenevøen(den minste) og to sokker som skal flytte til Lillecruz. Hun har nemlig vært på veldig koselig besøk hos oss og da hun fikk se nevøsokkene ønsket hun (eller var det mamman hennes i samarbeid med undertegnede) seg sånne sokker. Siden hun etterhvert har blitt en ganske så stor Cruz holder det ikke med bittesmå nyfødtsokker så da var det bare å bygge ut sokken litt.

De hadde forresten gave med til meg, hele fire nøster fikk jeg av dette spennende geitegarnet. Det ser ut for at geiter også er ålreite dyr. Som den observante strikker ser klarte jeg ikke å motstå fristelsen da jeg fant Debbie Blissbladet her om dagen, det måtte bare bli med hjem.

Siden det blir stadig mer høst her jeg bor har jeg begynt å se framover mot neste vår. Mine blomster blir aldri så fine som på bildene, men jeg kan i det minste drømme om vakre tulipaner når det er surt, kaldt og mørkt.

Jeg har store planer om å massakrere noen av de mange metrene med thuja som har slått skikkelig rot ved sia av huset. Foreløpig har jeg bilder i hodet mitt av hvordan det skal bli, så får vi se om det lar seg realisere.

Her om dagen var det en spøkelsesaktig morgen med mye tåke, sånn så sola ut med et tåkeslør foran:

Mindre enn ett minutt seinere var det helt annerledes:

Advertisements

På plass

september 16, 2008

Så har Babette omsider funnet sin plass.

Etter lett blokking og damping av kanter som bøyde seg litt opp ligger hun nå flatt og veloppdragent på sin tiltenkte plass i sofaen. Arvingen, Altmuligmannen og jeg er absolutt fornøyde med henne. Fargene er riktigst på det nederste bildet.

Det er ingen som har oppdaga den klassiske og åpenbare feilen som kom til syne i det forrige blogginnlegget mitt. Den nye nevøen er kanskje en vims som klarte å surre bort sokken før han var ei uke gammel, men hva skal man kalle henne som strikka en ny sokk i feil farge?

Jaja, det er hvertfall en som har to par sokker i forskjellige farger nå…

Utsikten fra kjøkkenvinduet i dag tidlig. Det nytter ikke å være morragrinete når man kan nyte en så vakker himmel.


Heeeelt ferdig.

september 10, 2008

Babette har fått to runder med staver rundt seg. Jeg har festa alle de 3 – tre trådene som ikke var hekla inn underveis. Hun er behørig håndvaska i milo og har fått en heisatur i sentrifugen. Nå ligger hun og tørker seg fint i form og i morra skal hun få sin faste plass i sofaen.

Her er hun etter montering men før kanten ble hekla på.

Jeg er fornøyd med monteringsresultatet. Alle hjørnene er der de skal være og lappene passa sammen sånn som de skulle. Teppet så litt bulkete ut før vask, men der det ligger nå ser det flatt og fint ut. Det er mulig jeg må bryte et av prinsippene mine og dampe det litt i kantene, men prinsipper er tross alt til for å brytes innimellom.

Neste post på programmet er å hekle de manglende 70 lappene til den toegga tvillingen hennes, Babis, og få montert sammen alle de tohundreognoen lappene. Kjedelig? Neida, dette er så utrolig artig og variert at det er klin umulig å bli lei. (Sannheten? Jeg var litt lei etter de tre første av de godt over 400 lappene, men der det er vilje er det vei)

Jeg har faktisk gjort litt annet i sommer også. Da vi var på bilferie nordpå la jeg etter meg et spor av kopptuer, de fleste fikk nye hjem etterhvert som de kom av pinnene. Dette er de få som fikk bli med meg hjem. Ser sokken på toppen kjent ut? Javisst, jeg laga dem til hentesettet til nevøen. Han kom til verden da vi var på motsatt kant av landet, og før vi kom oss hjem og fikk tatt vidunderet i øyesyn hadde han sannelig klart å vimse bort den ene sokken sin! Så dette er en erstatningssokk.

Dette har blitt noen sokker i mindre nusselige størrelser også. Et par Jaywalkers i bamboo-sokkegarn kjøpt på Andenes. Ziggy fra SKP fikk være med en gang til. Jeg rykka nemlig opp til andreplass totalt på SKP2008 og da kan man tillate seg litt reblogging og ekstraskryt. Det siste paret er helt ordinære sokker i 6-tråds garn som kanskje er opal og kanskje noe annet. Banderolen forsvant et sted nord for Polarsirkelen nemlig. Uansett er de strikka tå-opp og jeg laga hælen ut fra mitt eget hode, er riktig så fornøyd med resultatet.

Og så må jeg ikke glemme det viktigste. Jeg har strikka to luer til Irenesols lueaksjon. Mønsteret fant jeg i luealongen på Hobbyboden, garnet er dyrt og lekkert men det var det med banderoler som lever sitt eget liv og stikker av før jeg får blogga dem… Uansett håper jeg noen vil adoptere luene og få litt varme fra dem.

Borghild som la igjen en kommentar her for et par dager siden – hvis jeg skal hjelpe deg med å finne noen som kan strikke en babygenser for deg må du nesten legge igjen en mailadresse. Jeg aner ikke hvem du er eller hvor du bor, og da blir det litt vanskelig.


…og nå…

september 6, 2008

er det like før Babette er samla til en eneste bit!

Det opprinnelige Babetteteppet er til venstre, min påbyggingsdel til høyre.

Mange tråder å feste? Næsj, det ser sånn ut på baksia:

Jeg har nemlig hekla inn nesten alle trådene underveis. Det har gått litt langsommere med både heklinga og monteringa, men det er det absolutt verd. Når jeg har montert de to siste delene og hekla en kant rundt er det maks 5 (sannsynligvis færre) tråder å feste.

Det er forresten høst i hagen nå, og i dag er det ikke bare blader som faller. Et og annet tre har falt for høstenergiutbruddet mitt.

Blomkarsen derimot, den gir seg ikke. Den så ganske stusslig ut etter å ha fått litt for lite vann tidligere i sommer, men nå blomstrer den hysterisk igjen.


Akkurat nå…

september 6, 2008

består Babette av 11 lapper!


Total utklassing

september 2, 2008

Så var 4.runde i SKP2008 ferdig for min del, og som vanlig vant söta bror. Til tross for nye Knitspickpinner og utstrakt bruk av doping i form av Redbull og Battery utover natta ble jeg fullstendig grusa av svensken.

Mønsteret ble lagt ut kl 14 i går, og viste seg å være Ziggy fra Knitty. Fine sokker som jeg kunne tenkt meg å strikke uansett.

Jeg strikka i vei med friskt mot og både pinner og garn fungerte bra. Denne gangen klarte jeg å starte på riktig mønster allerede ved første forsøk til og med. Den eneste nestenkrisen jeg hadde var da jeg klarte å dra ut den ene pinnen midt i shortrowhælen, men etter et øyeblikk der panikken nesten tok meg klarte jeg å lure pinnen på plass igjen uten at en eneste maske krølla seg. Med løse skuldre og fortsatt våkent blikk ble jeg ferdig med den første sokken kl 21.

Heiagjengen min glimra ved sitt fravær, og da husets øvrige beboere fant dynene sine allerede før 23 ble det etterhvert ganske kjedelig å være meg. Lydboka ble kjedelig, ikke kunne jeg ta meg tid til å leite etter noe bra på TV eller i DVD-skuffa, og mørkt var det så jeg kunne ikke følge med på båttrafikken. Da den evige eneren la ut de ferdige sokkene sine etter 11 timers strikking og jeg var midt på hælen på toersokken min gikk piffen litt ut av meg. Men gi seg går ikke. Et par bokser med Battery og Redbull sørga for at jeg ikke sovna (skjønt de siste omgangene med vrangbord ble strikka mens hodet måtte hvile litt mot sofaryggen og det ble mistenkelig mye ombytting av vrange og rette på slutten), og etter 14 timers strikking var jeg omsider i mål som nr 2. Hvordan jeg ligger an totalt vet jeg ikke enda, tror jeg var nr fire etter forrige runde så nå er det bare å vente på at de øvrige skal klokkes inn.

Kan ikke annet enn bøye meg i støvet for Barbro som har vært først ferdig i hver eneste runde så langt!

Og ja, jeg vet at bildene ikke er noe å skryte av. Når man strikker som en gal uten å ane hvor langt konkurrentene har kommet tar man seg ikke tid til å finne riktig bakgrunn og perfekt lys, da er det bare å slenge sokkene fra seg, knipse og overføre.