Gode hjelpere!

På en fin, men vindfull dag

ble to av kommentørene fra bursdagsposten trukket ut og kommer til å få en liten oppmerksomhet i posten.

For å være helt sikker på at trekningen skulle gå rett for seg måtte jeg hente inn bistand. Først noteres alle kommentørene på hver sin papirbit, som samles til en bukett.

Deretter litt forhandling med hjelperne for å finne ut om de er villig til å påta seg oppgaven. Gamlemor syns det var altfor skummelt, så hun fikk seg en brødbit og satt seg innerst i hjørnet og klamra seg fast til biten sin. Den ene av de yngste var bare så måtelig interessert, løpehjulet var adskillig mer interessant.

Men sistemann la hele sjela si i oppgaven. Hun elsker papir og kaster seg over det hver gang hun får sjansen.

Det hales og dras i papiret, og aller helst skal det en æresrunde eller to i buret før det deles i småbiter og danderes i senga.

Den observante titter kan se at trådrestene etter babetteteppet har fått nytt liv som sengefor.

Små dyr er kjappere enn utløserfingern min.

Hun brukte ikke lang tid på å velge to vinnere:

Felisi og Mereteveian!

Tusen takk for kommentarene fra både dere og alle de andre.

Jeg var ikke primært ute etter å få masse skryt, selv om det varmet å få det også. Men flere av kommentarene kom med tips som jeg tar med videre.

Jeg skal bli flinkere til å komme med litt flere opplysninger om det jeg lager, så garntype, pinnenr etc opplyses heretter. Jeg har ikke tenkt på at andre har lyst til å lage det de ser bilde av her, selv om jeg lar meg inspirere av andre. Jeg kan ikke love å oppdatere oftere, jeg må ta det når jeg har lyst ellers blir det helt stopp.

Små dyr kommer kanskje til å opptre litt oftere, jeg har vært usikker på om de skremmer bort noen. Er fullstendig klar over at mange syns smågnagere er ufyselige greier, dessuten er de til tider klin umulige å få tatt bilder av.

Når det gjelder designet på bloggen har jeg ikke planer om store endringer. Jeg har jobba i databransjen sia tidlig på 80-tallet og har tilbrakt mange timer foran skjermen. Det var spennende med blinking og mye farger da de første fargeskjermene kom, men etter ei ukes tid fant jeg ut at det enkle er det beste for meg. Derfor holder jeg meg til et heller blasst og kjedelig oppsett og prøver heller å ha et fargerikt innhold.

Scener fra hverdagslivet vil helt sikkert forekomme i framtida også, men Se&Hørsegmentet får dessverre ikke dekket behovet sitt her.

Bilder av garnet ja… Det kan vel hende det kommer noen bilder og et blogginnlegg etterhvert som jeg klarer å forsone meg med hva jeg egentlig har klart å slepe i hus i årenes løp.

Torskeinnvoller lover jeg å ikke blogge, snegler derimot vil det nok bli mer av – bare fire måneder til sesongen starter – men jeg kan advare deg hvis det kommer bilder, Kiwa.