Når naturen pynter seg

I går sørga været for at hagen ble julepynta. Det meste ser ganske vissent og stusslig ut for tia, men et rimlag kan forskjønne selv det stussligste lille strå.

Jeg er spent på å se om årets siste roseknopp har fått nådestøtet eller om den kommer seg etter dette.

Det ser ut for at noen kanskje får sokker i julegave i år, jeg tror ikke de er innom her så jeg tar sjansen på å vise dem fram.

ToneMs havskumsokker, de var også septembersokkene i sokkealongen. Strikka i 6-tråds Regia.

Herreraggsokker, også de i 6-tråds Regia. De er noen nummer større en sokkeføttene, så tåa ser litt snål ut.

Martesokker strikka i Järbo Raggi, et herlig sokkegarn jeg gjerne strikker mer av.

Jeg har faktisk sydd litt også, men siden mottakeren er innom her av og til kan jeg ikke vise fram resultatet enda.

Juleferie

Med juleferien kommer også juleinnspurten når man skal ha huset fylt til randen og vel så det hele jula. Men helt til påske får de ikke være her!

Husarbeid har i noe til felles med eksamen – det er ingen grenser for hva jeg bare MÅ sysle med for å unngå de kjedelige greiene. Siden Edith allerede har vært i sving var det greit å holde henne varm litt til.

Det er noen som har uttrykt gjentatte ganger at finbestikket trenger mapper å bo i, og nå har det vært nevnt så mange ganger at det var på tide å lage mappene. Stoffet fant jeg i hyllene mine, mønsteret ble til underveis. Så får jeg bare håpe at mottaker og bestikk blir fornøyd.

Jeg liker hvertfall mappene så godt at jeg kommer til å lage noe lignende til både bestikket og strikkepinnene mine.

Det går rette veien med kjoletunikaen min også. Nå er det bare litt mer enn et erme som gjenstår, i tillegg må jeg feste ca 9 tråder. Siden jeg strikker overnfra og ned slipper jeg å sy i ermer, og halskanten ble hekla i går. Knapper fant jeg på opphørssalg, syns de er så fine.

Og så driver jeg med produksjon av noe med minimalt fiberinnhold:

Resirkulering!

Tilbake til hobbysaken igjen.

Nå er det sannelig på tide å vise at jeg faktisk bedriver litt hobbyering også.

Jeg har nemlig sydd, og ikke bare det – jeg har fått testa teflonfoten min! Ja, ikke til meg selv altså, med det teflonhodet jeg har til tider holder det for min del. Jeg trenger ikke teflon i begge ender. Med teflonføtter hadde jeg vel havna i naboens hage både titt og ofte. Teflonfoten hører til her:

Jeg har nemlig sydd julegave.

Ser du ikke hva det er?

Det er ei mappe, sydd av voksduk.

Det er forresten en nytelse å sy på Edith Pfaff, jeg er like fornøyd hver gang hun henter undertråden helt selv, overtransporterer,  fester tråder og klipper dem over og løfter og senker foten i hytt og pine! Det er faktisk deilig å ha ei dyr kvalitetsmaskin!

Lørdagskvelden ble benytta til peppernøttbaking. Siden oppskrifta kommer fra mormora mi som hadde 7 barn er det ikke få brett med kaker som skal steikes, og siden en noe umotivert arving gjorde unna trillinga på rekordtid ble resten av kvelden tilbrakt med denne utsikta, ventende på at steikeovnen skulle si pip. Det var forresten Altmuligmannen(jada, han bærer navnet med rette) som var steikevakt, jeg bare strikka og holdt med selskap og prøvesmakte.

Jeg har forresten sydd mer også, men det får jeg heller komme tilbake til en annen dag. Det er grense for hvor mange dårlige innevinterlitenaturliglysbilder jeg får meg til å publisere på en gang.

Her hekles!

Nok en gang har jeg hoppa på en utfordring, og skal det være noen vits må det selvfølgelig være en skikkelig utfordring. Denne gangen er det Tour de France som får meg til å stå på ekstra. Ikke at jeg har gravd fram en av syklene fra garasjen, neida, Hushovd & co klarer seg nok helt fint uten meg.

Utfordringen går ut på å få ferdig et prosjekt i løpet av de dagene TdF varer, og denne gangen er jeg redd jeg beit over mer enn jeg klarer å svelge unna. Jeg har lenge hatt lyst til å lage min versjon av Babettes blanket, og det burde egentlig være en passe stor jobb med litt ekstra innsats underveis.

Nå var nok forarbeidet litt for dårlig. Garnet er så tynt at teppet blir for lite, så derfor har jeg økt med ca 50% på størrelsen. I tillegg har jeg valgt garn der jeg har litt lite av tre farger, men heldigvis rikelig av den fjerde fargen som uansett skulle være den dominerende fargen. Så jeg må altså lage lapper til begge teppene parallelt og i tillegg må jeg lage ikke mindre enn tre ganger så mange som jeg opprinnelig meldte meg på med. Selv doping løser ikke denne er jeg redd.

Hittil er jeg ferdig med 33 av 414 lapper…

På fredag skulle noen av Bryggedamene fra Hobbyboden komme og holde meg med selskap på terrassen, sånn så det ut fem minutter før avtalt tid:

Bildet er ikke utydelig pga dårlig fotograf, det er nok regnet som får ta skylda.

Jeg må ha litt fri fra heklekroken innimellom, i dag fikk endelig arvingen gardina hun har bestilt til takvinduet hun har rett over senga, så nå slipper hun å sove med t-skjorte over øynene. Gardina er sydd i stoff jeg kjøpte hos Frau Tulpe i Berlin i fjor.

I hagen er det et og annet som overlever slimhorden, sannsynligvis fordi plantene er plassert på terrasse og i ampler:

Pinneaction.

Det har vært lite pinnestoff i det siste, på tide å rette opp i det tenker jeg.

Siden det er mange babyer i produksjon rundt meg for tia har jeg kost meg med litt babygenserstrikk. Så langt har det blitt to gensere i alpakka (fra ebay så klart). Syns de er geniale med det løse forstykket som til og med kan byttes ut hvis de skulle få katastrofale flekker.

De mangler riktignok knapper fremdeles, men de skal på så snart jeg får pakke fra Hong Kong.

Jeg har brukt bittesmå pinner også, av typen knappenåler. Jeg har nemlig blokka fire sjal som har lagt sammenkrølla i påvente av stor nok blokkeplass. Med gjesterom som står tomt mesteparten av tia er det bare å blokke i vei. Deilig å få dem ferdig for andre gang!

Jeg er godt i gang med Mysticlightsjalet mitt, men nøstet hadde en aldri så liten overraskelse på lur til meg, bare se her:

To hvite tråder titta plutselig ut. Jeg må vrenge hele nøstet for å finne ut hva det er, så jeg får heller strikke meg fram til overraskelsen. Det aner meg at det blir et par ekstra tråder å feste her…

Jeg er forresten ferdig med del to av fem, så dette er pis åv kæik i forhold til det forrige sjalet.

Jeg er i gang med et prosjekt med en liten pinne også, av typen symaskinnål.

Det skal åpnes en SOS-barnelandsby i Bergensområdet i løpet av 2008. Jeg tenker å lage en del klær til babyborndukker som skal gis til landsbyen. Sånne dukker er temmelig kjedelige hvis de ikke har en skikkelig garderobe. Så jeg har tatt i bruk de tidligere kjøkkengardinene i første omgang. Greit å bli venn med symaskina og produsere dukkeklær av stoff som jeg har rikelig av.

Jeg er litt overgitt over alle kommentarene som kom i forbindelse med kommentar nr 500. Det var mange som ikke hadde lagt igjen spor hos meg tidligere, og jeg har planer om en gjenvisitt til samtlige i løpet av den nærmeste uka. Jeg lover å legge igjen spor hos deg! Det var forresten spørsmål om å linke til min blogg – det ser jeg på som en stor ære, så værsågod! Får jeg et lite hint om at du linker til meg så linker jeg selvfølgelig til deg.

Sure dager.

Det har vært en periode der det ene etter det andre har gått galt/i stykker. De fleste har vel opplevd det samme, det går nesten ikke en dag uten at en eller annen elektrisk dupeditt tar kvelden på mer eller mindre dramatisk vis. Det som gjorde meg skikkelig sur var dette:

En søndagsmorra var sidespeilet på vår 6 uker gamle elbil knekt av
bilen, knust og lempa i nærmeste søppeldunk. Meningsløsheten i å
gjøre noe sånt er ubegripelig for meg, og den eneste måten jeg får
ut irritasjonen min på er ved å ønske at den testosteron- og
alkoholinfiserte idioten som hadde det rasende festlig på vei hjem
fra en bytur(fikk han ikke napp kanskje?) kommer til å oppleve
nøyaktig det samme når han en gang kjøper seg bil.

Sånn ser forresten vidunderet ut i helfigur:

Dette er også noe som har irritert meg grenseløst:

Når jeg er i en altgårgalt-periode er det vel ikke til å undres over at jeg finner 8 knuter i ett og
samme nøste når jeg skal strikke et par kjappe pulsvarmere?

Det skjer koselige ting også for tia. Det hender vi finner spor etter de
nye naboene våre utafor huset.

En av naboene har sauer som er gode på å bryte seg ut.

Symaskina har faktisk også vært litt i sving omsider. Lysposer sydd av lin og gardiner ble resultatet.

Vidunderet har forresten fått navn. Etter at Vivi si nye maskin fikk
navnet Jan Ove kunne ikke mi maskin være dårligere. Husker jeg rett
var det Lise som mente den burde hete Edith Pfaff.

MysticWatersjalet er forresten ferdig, bilder kommer når det er
trådfesta og blokka.  Kjenner jeg meg selv rett er det ingen grunn til å sitte oppe og vente på resultatet…

Enden er nær!

I løpet av det nærmeste døgnet må vi ta farvel med vår trofaste følgesvenn de siste årene. På denne tiden i morra kveld er nemlig dette historie:

Ikke mer dusjing i rosa badekar der skjøtene suger til seg vann til
tross for at vi har klint på tjukke lag med silikon.

Ikke mer skjelmsk lysglitring fra plastlampa.

Og ikke mer varmekabler vi bare kan glemme å bruke fordi
jordfeilbryteren smeller inn og legger hele huset i mørke.

Det blir rart, men jeg tror jeg skal klare å venne meg til tanken på de
ukene vi bygger opp nytt bad…

Jeg lovte å vise at jeg har sydd, og her er altså veska jeg laga på
sykurset.

Det var nyttig å gå på kurs, jeg sitter faktisk igjen med en følelse av at
det er jeg og ikke maskina som bestemmer. Kan hende jeg egentlig er
helt på viddene, men det viser seg vel etterhvert. Det er uansett
spennende å ha ei maskin med så utrolig mange muligheter.

Det har skjedd mer også i det siste, jeg har omsider kommet inn i
sokker 2007- stimen igjen. Her er det en halvferdig julisokk som kan skimtes under
den flett nye mobilen min. Fin, ikke sant? Mobilen altså.

Sokkene strikkes forresten i Opal cotton. Pyton å strikke med, men
resultatet blir bra og fargene lyser av sommer.