Når man fester på lørdag…

…får man en fin dag på søndag. Hvertfall når festinga det er snakk om er av den fiberholdige sorten.

Jeg er nok temmelig uforbederlig antitrådfester. Det samler seg nesten uten unntak opp en solid haug før jeg finner frem nåla og gjør prosjektene mine helt ferdige. Noe positivt er det med denne måten å gjøre det på. Jeg anser nemlig ting for å være ferdige når jeg feller av, og når trådene er festa er de ekstraferdige. Det gir dobbel tilfredsstillelse når nesten alt jeg lager blir ferdig to ganger!

Denne gangen er det seks par mitered damemittens, og et par mitered herremittens som er ekstraferdige(ingen premie for å gjette riktig på herreparet dessverre).

Noen i familien ønsker seg gult og grønt skjerf til jul, og hadde i tillegg litt dårlig lueutvalg. Når den samme unge damen forteller meg hvor heldig hun er som kjenner noen som er såååå flink til å strikke for hun vet ikke om noen andre som er såååå flinke – vel, da klarer ikke jeg å stå imot. Det ble ikke skjerf denne gangen, jeg syns denne halsen var så fin. Regner med at den unge damen aksepterer litt rosa og brunt i tillegg til bestillingsfargene, jeg syns Noro Kureyon hadde perfekte farger til dette settet. Hvis foreldrene til den unge damen er innom: dette har dere ikke sett!

Prikkene er knappenålene som holder halsen utspent til den er tørr. Planen var å ta bilder ute i snøen, men siden det er snø ute er vaskerommet vårt så kaldt at ting tørker saktere enn ellers – så da ble også bildet så som så. Kan jo ikke vente helt til neste helg med å få tatt bilde!

Luemønster finner du her hos Supernøtt, og halsen her.

Jeg laga en del av disse tøflene for to-tre år sia, det var artig å grave mønsteret frem fra glemselen igjen. Et av parene fra den gangen er nemlig utslitt og må erstattes med nye. Tøflene er heldigvis like store selv om de absolutt ikke ser sånn ut her.

Et mysteriprosjekt er jeg også i gang med. Klarer du å gjette hva dette blir skal du sannelig få en premie! (Kiwa – beklager, du får ikke komme med forslag).