De nære ting.

Jeg har hatt hodet mitt fullt av tanker det siste døgnet. I går var jeg i bisettelsen til en mann som døde av kreft dagen etter at han fylte femti.

Han var ikke en nær venn av meg. Han var kollega/venn av altmuligmannen og vi traff ofte han og kjiket hans på byen, koselige og varme mennesker som det alltid var kos å slå av en prat en halvliters tid med. Nå er han borte, og hun er alene igjen. Fem år var alt de fikk sammen.

Bisettelsen var så fin. Dattera hans holdt talen hun hadde skrevet til 50-årsdagen som skulle feires i disse dager, og presten kjente han og var både nær og personlig. Den røde tråden i bisettelsen var kjærlighet og det å leve livet mens man har det. Kanskje ikke alltid like A4, men intenst og tilstede. I løpet av seremonien var det både gråt og latter, og jeg måtte flere ganger holde igjen for ikke å klappe.

Jeg finner ikke så lett de rette ordene i kveld, men har hatt hodet så fullt av tanker at jeg må prøve å få noe ut likevel.

I hverdagen er det så mye som konkurrerer om oppmerksomhet, og så mange små og store frustrasjoner at det aller viktigste har lett for å bli litt borte blant alt det andre. Det er selvfølgelig opp til enhver å definere hva som er viktig, men for meg trår det stadig tydeligere fram at det viktigste av alt er de nære og små tingene. Arvingen som ser ut for å være over den verste tenåringsdårlighumørfasen gjør meg glad når hun kan snakke med meg og smile til meg igjen. Altmuligmannen gjør meg glad på mange måter uten at jeg skal gå inn på detaljer… Da vi kjørte nordover i ferien ble hjertet mitt større og smilet breiere for hvert mil vi la bak oss på vei mot ‘hjem’. De gode, gamle unge vennene jeg fikk vært sammen med nordpå. Familien min som kan være så rar men likevel så god.

Jeg har ingen konklusjoner og kloke ord å komme med, vet bare at tankene er inne i et godt spor og skal få fritt spillerom framover.

En litt pussig ting fra seremonien i går – Da svigerfar døde brått for noen år sia ble «Men går jag över ängarna» spilt i begravelsen. Siden da har tårene mine begynt å renne hver gang jeg har hørt den. I går ble den spilt helt til slutt, og før jeg hadde registrert hva slags melodi det var hadde underbevisstheten min registrert det og tårekanalene stilt på flom. Det er en nydelig sang som blir brukt i flere sammenhenger, og det begynner nesten å bli litt slitsomt å ha en sånn gråteknapp. Hvis du lurer på hvordan den er kan du høre den her.

En liten oppfordring til slutt – vær glad i deg selv og dine, livet er for kort til å kaste bort på uvesentligheter.

Truls – skulle ønske du hadde vunnet kampen!

7 svar til De nære ting.

  1. todamer sier:

    Takk for at du deler disse tankene.

  2. Fru Fryd sier:

    Nydelig sang. Klem til deg fra meg

  3. mereteveian sier:

    Takk for tankene, – livet er her og nå med gledene vi får, bare vi finner dem🙂
    Stell pent med deg selv og dine!

  4. Solveig sier:

    Det gjør godt når noe rører ved en. Og når man føler at man er lykkelig med det livet man har. Takk for påminnelsen!

  5. Anne-Ruth sier:

    Ja, det er viktig å stoppe opp og tenke innimellom! Jeg er også heldig som er omgitt av mennesker som gjør meg glad🙂 Ha en fiiiiiin helg!

  6. Be-ty sier:

    Dette var nydelig skrevet! Og lappeteppet ditt ble kjempefint!🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: