Dukken i gresset.

mai 26, 2008

Arvingen sin gamle Babyborn har vært så grei å stille opp på en fotoseanse for å vise fram dukkeklærne jeg har laget til SOS-barnebyen, så her kommer det som er ferdig så langt.

Babybornklær

Sparkebukse som får Arvingen og Altmuligmannen til å flire hver gang de ser den…

Babybornklær

Her med en genser som får hele greia til å se (om mulig) enda verre ut.

Babybornklær

Solkjoler må man ha, den ene med lue for sikkerhets skyld. Lett å fryse på hodet når man har så lite hår.

Sommerlig sett. Jakka har to ermer altså. Har bare tatt på den ene for å vise overdelen på sparkebuksa også.

Sparkebukse og lue. Den flotte hekleblomsten på lua er det dyktige Stillow som har hekla.

Ermeløs body og jakke, her kommer også Hong Kongknappene inn i bildet.

Modellen begynner å bli sliten og får slappe av litt i kjøreposen.

Genser, bukse og tre smekker.

Jakke. Modellen er temmelig lei så da var det bare å stappe inn smokken i håp om at hun skulle orke litt mer.

Body med lange ermer. Her er det også slutt på tålmodigheten. Modellen har fått nok og gidder ikke samarbeide litt engang. Når de bare legger seg ned og griner er det ikke annet å gjøre enn å gi seg – så da er det bare å takke for samarbeidet og håpe barnebydukkene blir fornøyd med utvalget.

Det var småsært (ikke surt, bare sært) å sitte ute en forsommerdag og kle av og på ei dukka. Det er temmelig mange år siden sist, og jeg kan ikke si jeg helt fant den samme gleden som da jeg drev med de samme syslene en gang på 60-tallet. Tror neppe jeg kommer til å ta opp den leken igjen.

Til slutt må jeg be om hjelp med noe ekkelt. Ikke snegleekkelt, jeg har lovet Kiwa at jeg (kanskje) ikke skal vise snegler flere ganger, hvertfall ikke i hver bloggpost.

Jeg har oppdaga ekle ting på stammen til trollhasselen min, og til tross for googling opp og i mente har jeg ikke klart å finne ut hva det kan være. Bildene er ikke helt gode, jeg klarte ikke å få dem bedre, mem kanskje en av dere som er innom her likevel kjenner igjen eklingene?

De hvite greiene er ikke dyr, de ser ut som en slags egg(de beveger seg ikke og har ikke bein, hoder etc). Det er garantert ikke lus av den sorten vi hadde på rosebuskene i byen hvertfall. De runde sakene er på størrelse med fyrstikkhoder og litt gummiaktige i overflaten. Når jeg pirker dem løs ser de ut for å være fulle av bittesmå egg og noe flytende guffegreier.

Denne gangen blir det ikke lenge til neste post. Det er nemlig to som syns jeg er en kreativ blogger, og så har jeg fått ei bokutfordring. Hvis det ikke skjer noe ekstremt (glir på ei brunsnegle og brekker lårhalsen f.eks.) så er jeg her igjen i morra!