Omsider kan jeg avsløre noe som en del av medlemmene på Uformelt har bedrevet i det skjulte.

Vår kjære Stillow gifta seg i fjor og fikk nydelige lille Tilde i høst, og noe sånt kan da ikke passere i stillhet. Et lappeteppe må til!

Lappene ble strikka av følgende uformelle: Sommerfuglen, lise, Irene, Anette, Anne-Ruth, spøt-oline,  Vanja, HKangora, Margot, airin, Tittei, Cruzidull, Synnøve, strikkesilje, halaisa, Tone M, Merete, Kicki,  Tutten, Karianne, neet, Kiwa, Frk Snupp, Elisabeth Augusta, Fru Fryd, groh, mimouna, toneab, vivi, Lena og Fjompen. Jeg burde selvfølgelig linke til bloggene deres, men da ville ikke denne bloggposten bli ferdig før lillejulaften…

Lappene ble samla her hos meg

Møysommelig pusla sammen og montert

Vaska

Blokka

Pakka sammen med et kort made by Kiwa

Lappene hadde en interessant variasjon i både utforming og størrelse. Det er fascinerende å se hvor forskjellig resultat det kan bli av samme garn og maskeantall(var det en pen måte å si at altmuligmannen overhørte en del sjeldent brukte nordnorske gloser?).

Motivene var mangfoldige, og det ble en perfekt blanding av lapper med mønster og lapper med riller. Jeg viser et lite utvalg av hva teppet byr på. Over er en sau.

Babyfotspor

Diverse hullmønster

Hjerter og Bryggen

Kjære Stillow, jeg håper teppet gir deg og familien din varme og glede i mange år framover!

Og en stor takk til alle som strikka lapper – en ekstra stor takk til Tutten som bidro med 12 lapper helt alene!!!

Og da er det på tide å hente bloggen ut av respiratoren.

Sommeren har inneholdt mye av det en sommer skal, selv om det helst skulle vært litt mer sol og flere varmegrader.  Naboens sauer stakk innom og var riktig så hjelpsomme. Bringebærbuskene mine ble så grundig beskjært at det første og eneste bæret snart er klart for innhøsting.

Hekkbeskjæringa resulterte i en brukbar haug med småved, så nå er vi klar for litt peiskos når høstmørket setter inn for fullt.

Vi erklærte krig mot thujaen, og etter hard kamp ble vi kvitt nærmere 20 meter totalt. Et stort bed åpenbarte seg under alt buskaset, så her skal det bli busker og blomster etterhvert.

Før:

Etter:

Vakre blomster har blomstra, men krukkehagen min har vært heller stusslig i år. Den ligner ikke mye på de hagene man ser i interiørblader… Denne squashen ble årets eneste så langt. Urtene har vært greiere, og det har degusene nytt godt av.

Jordbærsesongen bød på mange gode desserter og det største jordbæret jeg har sett (ikke hjemmedyrka altså).

Madnesspremien ankom og ble straks omsatt i noe av det fineste garnet jeg har befølt.

Pinnene kunne ikke vente på å få gjort jobben sin.

Litt sørlandsferie ble det sannelig også.

For en nordlending kjemisk rensa for insekts- slange- og eddekoppfobi var det en ny opplevelse å oppholde seg i flåttland. Jeg får åndenød og en akutt trang til å drepe bare ved tanken på de ekle krypene.

Hvitvin i koppen og utsikt ut over buskas og hav er god trøst etter traumatiske flåttopplevelser.

Sommeren har gitt en del strikketid også, her er Misfit Lite strikka i wollmeise på pinner 2,5.

Tidlig i sommer ble Little sister dress strikka av restene etter Cruzidullteppet, og tok turen til Sandnes og Lillecruz.

Disse flotte fyrene hadde reist motsatt vei like før, de kuleste maskemarkørene jeg har sett!  Tusen takk Cruzidull!!!

Sommeren ble avslutta med ei langhelg i Tananger med nærmere 70 andre strikkeentusiaster. En fantastisk opplevelse og vitamininnsprøytning som jeg kan leve lenge på. Jeg kjøpte riktignok ikke mer enn et par koner med garn som er nødvendig til et av vinterens planlagte prosjekt, skal heller la meg inspirere av det jeg allerede har i hus.

Det viste seg forresten at jeg hadde blindpassasjerer med meg til Tananger. Disse to hadde lurt seg oppi strikkekurven min og dukka opp da et aldri så lite glass rødvin kom på bordet lørdagskvelden. Tror det var polposen og knaskerøttene som lokka, men de så passe forskremte ut da de skjønte hvor de hadde havna…

Hvis du har tenkt deg en tur til Praha i sommer har du mulighet til å leie leiligheten til Lises søster:

Her finner du mer info og kan se om den er ledig i aktuelt tidsom.
Hvis du leier den er det fint om du sier fra hvor du fant linken.

1.mars fikk jeg beskjed fra Kiwa om å sende en mail og melde meg på Sock Madness 3(SM), og lydig som jeg er ble mailen sendt. SM går kort fortalt ut på at 200 deltakere fordelt på fire grupper begynner å strikke sokker i første runde, og når syvende runde er over er det kun en strikker igjen som vinner hele greia. Jeg regna med temmelig skarp konkurranse, og prøvde å fortelle meg selv at hvis jeg klarte å henge med gjennom halve løpet så burde jeg være fornøyd.

19.mars kom første mønster, Tropical Mer-tini. Et greit mønster å strikke, og det gikk unna på et par dager. Til tross for at det viste seg at Kiwa og jeg hadde havna i ei gruppe med ekstremt kjappe strikkere gikk vi begge videre uten problemer sammen med 38 andre i gruppa.

Neste runde starta 4.april, og denne gangen var det Tokena som skulle produseres. Et mønster jeg selv syns gikk tregt unna, men sannelig ble sokkene ferdige  etter et par dager likevel. Et lite snev av konkurranseinstinkt begynte å ulme og siden Kiwa strikker ganske så mye fortere enn meg inspirerte hun meg til å gi litt ekstra. 20 fra hver gruppe gikk videre.

Runde 3 kom allerede 20.april og siden bare 12 fra hver gruppe skulle gjennom nåløyet kjente nok både Kiwa og jeg at her måtte vi gi det vi kunne for å henge med. Fint mønster (Talia’s wings) og herlig garn bidro til at sokkene var ferdige allerede 21.april og vi surfa inn til neste runde.

Runde 4 kom 30.april og gikk med Lucky Diamond. Kiwa og jeg strikka som noen helter og var blant de 8 som kvalifiserte seg. Fine sokker, men med et hav av perlestrikk!

Det går stadig fortere i svingene og 12.mai kom Dimpled Diamonds susende inn i mailboksen min. Kiwa ble forstyrra av livet utenom Madnessen og valgte å ikke prøve å fullføre runden. Konkurranseinstinktet mitt hadde vokst fra små glør til god grillvarme så bortsett fra 4-5 timers søvn gikk det i ett til sokkene var ferdige og jeg var blant de fire semifinalistene i gruppa vår. Å strikke uten Kiwa var derimot ikke noe kjekt, så mye av madnessmoroa var borte.

Semifinalemønsteret skulle komme 22.mai mellom to og seks på morran. Siden én eneste fra gruppa skulle gå videre til finalen var det bare å gi absolutt alt. Jeg sto opp klokka fire og holdt det gående mer eller mindre uten pauser til sokkene var ferdige 22 timer seinere. Siden jeg strikka helt alene ba jeg om hjelp på Uformeltforumet, og for ei hjelp! Det ble dikta sanger og heiarop over en lav sko, og med all støtten fikk jeg masse energi og strikka fortere enn jeg selv trodde var mulig. Altmuligmannen fylte på med kaffe, og Tittei og Kiwa holdt meg oppdatert på msn. Da jeg omsider kunne maske sammen siste tåa var jeg så sliten og gira at fingrene gikk som kastanjetter, det var ikke lett å treffe maskene med nåla! Men det gikk, så jeg fikk tredd på meg Fire on the mountain, knipsa og lagt dem ut i tide til å dra i land finaleplassen!!!

Bare å komme til finalen var en kjempeseier! Men har man konkurranseinstinkt så gir man seg jo ikke der! Denne gangen ble også gjengen på Uformelt innkalt som heiagjeng. I tillegg bidro Kiwa med å følge med på hva som skjedde med de andre finalistene. Altmuligmannen ordna kaffe, men Tittei var den som virkelig sørge for at jeg fikk See you later ferdig så fort som fysisk mulig. Hun kom på besøk utpå kvelden, og satt sammen med meg til klokka seks neste morra. HUn sørga for at jeg fikk i meg mat og drikke, og med hjelp fra Ullbert holdt hun meg våken nok til at pinnene hadde maksfart denne gangen også. Det var et relativt styrete mønster med løkker som skulle holdes av binders som i tillegg skulle snurres i hverandre både hit og dit.

22 timer etter at mønsteret kom kunne jeg dra på meg et par ferdige sokker og legge ut bildet som viste at jeg var den aller første som fullførte finalesokkene!

Det har vært kjempegøy å være med i madnessen, og gjennom spesielt de to siste rundene bar konkurransen navnet sitt med rette. Å vinne hele greia var en utrolig spesiell følelse. Overtrøtt og med kroppen full av kaffe og adrenalin ble det faktisk ganske sterkt. Det føltes nesten som om jeg sto der med tiara og miss madnessbanner på skrå over brystet og skulle hulke takk til alle som hadde hjulpet meg dit…

Neste år håper jeg påmeldinga er full før jeg sender mail – for dette bør jeg ikke gjøre flere ganger!

Bildene er forresten de samme som ble lagt inn underveis i konkurransen. Når man prøver å berge plassen sin videre har man ikke tid til å finne spennende bakgrunner og ta lekre bilder. Det er bare å dra på sokkene og knipse så fort som kameraet tillater.

Med lite blogging og mye strikking den siste tia har det samla seg opp en drøss med ferdige prosjekter, så derfor en bloggpost som er fattig på ord, men desto rikere på bilder.

Og siden ett bilde sier mer enn tusen ord er dette egentlig en av de mest ordrike bloggpostene mine.

Anne Evillagenseren min er omsider ferdig etter å ha vært på pinnene siden i mars.

Den er strikka  i Evilla 8/2 på pinner nr 3,5. Et greit prosjekt som egentlig gikk kjapt unna, det var bare så mye annet som måtte prioriteres foran den. Og to hesper garn var faktisk nok!

Jeg har strikka fire luer som skal til kreftavdelinga på sykehuset i Stavanger, håper de kan komme til nytte og glede der.

Sokker har det blitt mer av, her er både herre, dame og babysokker.

Herresokkene er maibidraget i sokkealongen, Hubby House Socks.

Damesokkene er Kai-Mei av Cookie A, jeg har kjøpt en av bøkene hennes og kommer nok til å strikke meg gjennom de fleste parene. Garnvalget var ikke helt heldig, men de er litt bedre enn på bildet.

Kariusskjerfet som jeg har hatt som veskestrikk sia jeg trengte det i februar er endelig ferdig nå når det er for varmt. Får satse på at det kommer til heder og verdighet om noen måneder.

Semifinalen i sock madness er unnagjort, men der kommer jeg tilbake med en egen madnesspost etterhvert tror jeg.

Roser har jeg også fått.

Og til slutt en litt mer alvorlig sak.

på morran 17.mai fant jeg nok en gang de to frekke fyrene i full gang med noe de burde vite at de ikke har lov til.

Jeg hørte kaninhvin og utrop om frekke tatoveringer og deilige dusker på lang avstand og ante det verste.

Joda. Gutta hadde hacka seg inn på PCen min og oppdaga google. Med søkeord som hot sexy mistress bunny hadde de klart å leite seg fram til to (i mine øyne) skumle damer, nemlig Kiweke og Dywa!

Ullbert ser ut som en middels nyttårshimmel i blikket hvis vi nevner Dywa, mens Herbert går i spinn av Kiwekes dystre blikk. Jeg tror kanskje ikke de to hormonboblene av noen små kaninfjotter er helt klar over damenes dimensjoner!

Skjønt Ullbert ble lysegrønn på farge og har ikke vært å se etter at jeg henledet oppmerksomheten hans på denne bloggposten. Aner vi en sammenheng? Jeg vet ikke.

Herbert har gleda seg hemningsløst til Melodi Grand Prix i lange tider, og hans forventning har tildels smitta over på den litt mer blaserte kompisen.

Allerede da jeg drev med prosjekt hekkbeskjæring i ettermiddag satt de benka foran TVen. Jeg lot dem såklart bare sitte der, de så jo så søte og uskyldige ut.

Da jeg kom tilbake like før programstart var det et litt annet syn som møtte meg! Flaggene har kommet fram, skulle bare mangle siden det er 17.mai i morra. Men at de har greid å finne den siste resten av Bache som jeg klarte å berge unna sist de slo seg løs var vel ikke helt etter planen.  Altmuligmannen syns imidlertid det fikk gå for denne gangen (også) siden det uansett ikke er store skvetten igjen i flaska.

Men hva er det jeg syns jeg ser der, nede til høyre på bildet?

Svensk flagg??? hva i all verden? Da Ullbert ble konfrontert med skandalen mumla han bare noe unnvikende om Stureplan og Madde og Vickan. Er det bare jeg som har en mistanke om at han skryter på seg litt i overkant mye her?

Herbert: Du Ullbert, jeg syns det er litt lite bobler i champagnen.

Ullbert: Champagne, hva er det du snakker om?

Herbert(himler): Den champagnen vi driver og drikker nå vel, hva slags champis trodde du jeg snakka om?

Ullbert: Vi drikker cognac! Det er greit at du kommer fra små kår, men det får da være måte på.

Herbert: Tror du ikke jeg kan lese kanskje? Det står jo fine champagne på flaska!!!

Ullbert: Kaninfjott.

April har vært en måned i sokkenes tegn for min del.

Ikke nok med at jeg er med på en sokkealong som kommer med et par sokker hver måned, og Sock Knitters Pentathlon(SKP) som kommer med nye sokker annenhver måned. Jeg klarte også å melde meg på Sock Madness som kommer med syv par sokker fortløpende. Så snart alle som er med har strikka ferdig ett par kommer det neste. Jeg er heldigvis blant de første ferdig så langt, dermed har jeg litt ekstra tid innimellom madnessokkene så jeg får unna de øvrige.

SKP-sokkene viste seg å være bortimot identiske med et par sokker jeg laga uten mønster for et par år sia. Flotte sokker, men på grunn av kontstrikking på skaftet er de treeeeeeige å strikke. Etter det forrige paret sverga jeg dyrt og hellig på at aldri mer skulle mine pinner befatte seg med denslags. Jaja, så lenge holdt jeg det løftet. Strikka i Opalgarn på pinner 2,75.

Sokkene fra andre runde i sock madness ble fine i den fargekombinasjonen jeg valgte, jeg får assosiasjoner til store kattedyr. Garnet er Opal Zirkus og Opal Uni, pinner 2,75.

Sokkene fra tredje runde i sock madness er strikka i et garn jeg gleda meg til å ta i bruk, og det kom fint til sin rett her. Det er Pagewood Farms Hand Dyed Sock Yarn og denne gangen på pinner 2,5.

Sokkene som ligner mer på strikka kondomer er spiralsokker i babystørrelse, samme garn og pinner som sokkene rett over her, de er mitt aprilbidrag i sokkealongen.

Jeg har begynt å sysle i hagen også. Her er jeg i ferd med å partere litt av ‘hekken’ som er overmoden for beskjæring.

Det er mer enn nok igjen å ta av, dette er bare en brøkdel av hekkegalskapen!

En kveld en liten gjeng bergenske(og innflytta ikke-så-bergenske) strikkekjerringer satt samlet, så fant vi plutselig ut at det ville være moro å lage vårt eget forum. Nå finnes det selvsagt uendelige mengder forum, flere jeg frekventerer, men det helt perfekte forumet – som passer for strikking og hekling og sying og interiør og hage og, og, og – som i tillegg har en lett og omgjengelig tone, det fantes ikke.

Derfor håper vi at det er akkurat det vi skal klare å få til!

Om du er nysgjerrig, finner du forumet her: Uformelt. Etter at du har registrert deg, må du godkjennes av vår eminente lederstab. Du kan skrive innlegg foran inngangsdøren, men må ellers smøre deg med tålmodighet. I de fleste tilfellene tror jeg det går rimelig kjapt.

Siden begge Luer for huer-generealene, Tittei og Kiwa er blant lederskapet hos Uformelt, så har luealongen flyttet hit. Du trenger ikke flytte etter, men må registrere deg hos oss for å følge med i alongen.

Resten av bergenstøsene(og innflytta ikke-så-bergensketøsene) som har startet dette, er Anette, HKangora, lise og jeg. Håper du har lyst til å være med oss videre – vi har et forum i barndommen, så nå har du sjansen til å være med og påvirke!

Våre to nye familiemedlemmer har stort sett oppført seg pent etter at de kom i hus, og har glidd greit inn i familien. I natt har de imidlertid gått langt over streken.

Da jeg gikk og la meg i går kveld skulle de bare lese ferdig Pondus, og lovte å slå av lyset på sin ferd mot senga.

Uskyldigheten selv!

Noen timer seinere våkna jeg av at jeg var tørst og skulle bare hente meg et glass vann. På stua sto både lys og musikk på, og dette synet møtte meg i sofaen:

Ullbert med ørene i dusken på Herbert er sannelig ikke et vakkert syn!

I dag er de lysegrønne, tamme og mumler hest noe om å feire Cruzidulls bryllup…

Endelig kan jeg slippe en hemmelighet som diverse Bergensdamer har hatt i noen måneder, og som delvis er grunnen til at det har vært stille her inne i det siste. Påska mi gikk nemlig med til å få noe fornuftig og helst fint ut av dette:

Lappene er laga av mange forskjellige, så selv om alle har brukt samme mønster var det en variasjon på over 5 cm i bredde og lengde. En skikkelig utfordring for en perfeksjonistisk anlagt montør!

Her er hjerter i fleng og et par ugler

En pus som er litt sjenert så den må man se litt ekstra etter

En hel fiskestim, og til og med en enslig fisk som velger å svømme mot strømmen

Og bryggehus for å minne om det mottakeren har flytta fra

Når påska er over og man har krangla(altmuligmannen har overhørt en smule mer hverdagsnordnorsk enn han er vant til) med tildels noe motstridige lapper får man dette:

Og når alle tråder er sydd pent på plass og teppet har fått en aldri så liten vask og strekk blir det så fint:

Teppet er nemlig en bryllupsgave til Cruzidull fra en gjeng ivrige medstrikkere som hun flytta fra i fjor. Grunnmønster og montering står undertegnede for, men mange har vært med på utførelsen: Anne-Ruth, Dyveke, Elisabeth Augusta, Fjompen, Fru Fryd, Irenetur, Kicki, Kiwa, Lises, Merete, Sommerfuglen, Stillow, Synne(har ikke blogg), Tittei,  Tutten og Vivi(lista var borte da jeg skrev dette, så gi meg et hint hvis jeg har klart å glemme noen her).

Kjære Cruzidull og Cruzimannen – Gratulerer på forhånd med den store, store dagen deres!