Julegaveinnspurt

Mange av julegavene vi gir bort må sendes til motsatt kant av landet, derfor prøver jeg å få dem ferdig så tidlig som mulig. Hvert år dukker det opp noen ønsker i siste liten, så dermed blir det gjerne en frenetisk produksjon de første dagene i desember. Denne gangen var det et par votter og ei lue som mangla.

Tova votter i finull, det er favorittgarnet mitt til denne typen votter.

Tenk om luer kunne vokse på thujatrær, da skulle jeg vurdert å la dem stå noen år til.

Litt juleinspirerte sysler har det også blitt. Husene er ganske små, og jeg designer dem gjerne underveis. I år ble det blant annet et hus med hel gelatin glassfasade. Altmuligmannen mener det ser ut som en stall…

Vi ble invitert til middag hos ei som samler på nisser, så da slengte jeg sammen en vinflaskenisse i full fart. Den ble faktisk helt som planlagt, det skjer ikke alltid.

Jeg strikka ansiktet inn.

siden det skulle toves klippa jeg over trådene på baksia i stedet for å strikke fram og tilbake.

Syns den ble ganske bra til vinflaskenisse å være, jeg er egentlig ikke overbegeistra over nisser som skjuler saker og ting.

Jeg har til og med starta på et prosjekt som er til meg, og bare til meg. Dette skal bli en kjole/tunika. Den strikkes i Faerytale og jeg har selvsagt endra på mønsteret. I stedet for å strikke nedenfra begynner jeg på toppen. Dermed slipper jeg å sy sammen på skuldrene, jeg plukker opp masker til ermene så de ikke må syes i, og jeg kan bruke opp alt garnet på lengden på kjolen.

Et snev av masseproduksjon.

Egentlig liker jeg ikke å lage flere like ting (bortsett fra sokker og votter der det helst skal være to like, eller hvertfall speilvendt like i vottetilfellet), men noen ganger blir det litt masseproduksjon likevel. I dette tilfellet er vinveskene omsider helt ferdige.

Et lite nærbilde av pynten koster jeg også på meg. Av en eller annen grunn ender dekorbitene alltid på ei annen veske enn den er laga til når jeg mekker mer enn ei vinveske. Denne gangen fikk den turkise pynten som var beregna på den oransje, og den lysegrå endte opp med pynten som den lilla skulle ha. Det blir et lite puslespill hver gang.

Det var frost i hagen den dagen bildene ble tatt, og da måtte jeg knipse litt ekstra. Syns det er så fascinerende å se hvordan selv et vissent og brunt blad kan bli et lite kunstverk.

Årets siste rose. Den vokser på verdens mest puslete og stusslige rosebusk, den er vel på størrelse med ei ganske kort langstilka rose, men blomstre kan den. Den har stått i blomst absolutt hele sommern og høsten. Imponerende av en så unnselig liten kvist.

Vi er i ferd med å planlegge kjøkkenoppussing, en gang etter jul legger det nåværende kjøkkenet ut på sin siste reis. I mellomtia går vi vitenskapelig til verks for at det nye kjøkkenet skal bli både fint og praktisk. Vi har hatt kjøkken med treplanker, grov skifer og høykantparkett tidligere. Denne gangen satser vi sannsynligvis på en eller annen form for vinyl eller gummi (slitesterkt, tåler vann, mykt, ikke kaldt, lett å vaske) og her er vi i gang med å teste prøvene under forskjellige lysforhold. I tillegg foretar vi den viktige og vitenskapelige smuletesten. Ikke at vi har smuler på gulvet, men skulle det ende opp en der er det viktig at den ikke vises vi ser den godt og kan fjerne den øyeblikkelig.

Det kan hende vi velger denne lysegrå som såvidt skimtes under smulene.

Jeg har lurt meg til å strikke litt på MysticEarth igjen. Det går tregt nå når alle mønsterdelene har kommet for flere uker sia. Det gir en ekstra dytt til å få det unna når det er en ny del rett rundt hjørnet. Menmen, ferdig skal det bli, jeg er godt i gang med del tre av fire. Laptopen er forøvrig et ypperlig mønsterstativ har jeg funnet ut, det er bare litt knotete å kommunisere på msn samtidig.

Vottene jeg skulle feste tråder på??? Hysj da…

Litt mer bursdagsstoff… og -garn

I forrige post nevnte jeg nærmest i forbifarta at jeg hadde hatt en aldri så liten strikkebursdag sammen med Tittei. Jeg kan jo ikke bare håve inn lekre fibergaver uten i det minste å dele bildene av dem.

På en strikkebursdag står ofte papir og kort i stil med dagens tema.

Det var de herligste nøster som flytta inn hos meg, alpakka, kidsilk og sokkegarn. Noe av garnet kom med mønster, det er alltid spennende å få et ferdig prosjekt i hendene, jeg har ikke blitt skuffa så langt.

Dette garnet fikk jeg en hel kilo av, og sannelig hadde det med seg matchende maskemarkører også. Fargen er lekker rødbrun.

Håndspunnet garn og Noro sokkegarn, sistnevnte hadde følge av Harmony woodspinner. Mine første HW forresten. Jeg har tviholdt på at jeg ikke trenger dem, men enkelte har visst gjennomskuet bløffen min…

Uglestoff og prikkestoff fikk jeg også, herlig. Kanskje jeg omsider kan få knødd meg til å sy de pinnemappene jeg har hatt planer om i noen år. Nytt nålebrev skal jeg også få, det behøves virkelig siden det gamle er i skumgummi fra 60-tallet og er ganske så morkent. De nydelige hardangerhjertene er det forresten Tutten som står bak, hun har en imponerende produksjon!

Jeg har ikke bare fått inn mye nytt, noe har blitt produsert også. Jula nærmer seg kjapt og et forsøk på liste over hvem som skal få hva til jul har resultert i at Babisteppet fortsatt ligger i sine enkelte deler og venter på bedre tider.

Det ene votteparet resulterte i en stim. Nå ligger seks par og venter på at nåla skal komme ut av det morkne nålebrevet og feste ca 50 tråder. Sokker og kluter ligger i samme haugen og venter. Den brune saken er det sørgelig forsømte Mystic Earthsjalet. Siden det ikke skal få ny eier i jula lider det samme skyggetilværelse som teppet.

Det kommer som oftest bestilling på vinvesker før jul, så også i år. Jeg er i gang med siste pynt, nå gjenstår bare den overfestlige monteringa.

Det var en del garn igjen etter babysettet jeg strikka i sommer. Myk start-boka lyste mot meg sist jeg var på biblioteket. Bok + restegarn = omslagsjakke. Siden jeg hadde to nøster av det grønne og ett av det hvite valgte jeg såklart å strikke av det grønne. Da ermene var altfor korte var det slutt på det første nøstet og jeg skulle bare hente fram det andre grønne… men der lå det to hvite nøster. Lang historie kort – Cruzidull ga meg nok brunt garn til å få fullført jakken (hvitt på ermevrangborden er ikke altfor praktisk til ettåringer) og med noen striper i overgangen ser det ikke altfor rotamedhvormyegarnhunhadde ut.

And the winner is…

Me!

I have actually won this!

The colors are perfect and the yarn is not available in yarn shops in Norway so this has really made my day - I have the biggest grin on my face. I guess I’ll be pestering the mailman until the parcel arrives in my mailbox.

Over til morsmålet og helgas gjerninger.

Vi hadde knallvær i helga, og det var på høy tid å få våronna unnagjort = beskjære rosene. Vi har to digre rosetrær og må fram med stiger når den jobben skal gjøres. Her er før- og etterbilder.

Tror kanskje jeg burde lære rosebeskjæring. Siden jeg ikke helt vet hvor mye jeg skal beskjære tar jeg like godt det meste. Er det noen der ute som kan gi meg et kurs er det bare å gi et lite vink.

Ellers er det andre vårtegn i bedene.

Jeg har gjort et og annet garnrelatert også. Noen flere perlepulsvarmere blant annet.

Jeg har strikka 8 vinvesker, og nå har de fått et par runder i maskina så de er klar for den siste, personlige touchen: