Overnatting i Praha?

Hvis du har tenkt deg en tur til Praha i sommer har du mulighet til å leie leiligheten til Lises søster:

Her finner du mer info og kan se om den er ledig i aktuelt tidsom.
Hvis du leier den er det fint om du sier fra hvor du fant linken.

Oppsamlingsheat

Med lite blogging og mye strikking den siste tia har det samla seg opp en drøss med ferdige prosjekter, så derfor en bloggpost som er fattig på ord, men desto rikere på bilder.

Og siden ett bilde sier mer enn tusen ord er dette egentlig en av de mest ordrike bloggpostene mine.

Anne Evillagenseren min er omsider ferdig etter å ha vært på pinnene siden i mars.

Den er strikka  i Evilla 8/2 på pinner nr 3,5. Et greit prosjekt som egentlig gikk kjapt unna, det var bare så mye annet som måtte prioriteres foran den. Og to hesper garn var faktisk nok!

Jeg har strikka fire luer som skal til kreftavdelinga på sykehuset i Stavanger, håper de kan komme til nytte og glede der.

Sokker har det blitt mer av, her er både herre, dame og babysokker.

Herresokkene er maibidraget i sokkealongen, Hubby House Socks.

Damesokkene er Kai-Mei av Cookie A, jeg har kjøpt en av bøkene hennes og kommer nok til å strikke meg gjennom de fleste parene. Garnvalget var ikke helt heldig, men de er litt bedre enn på bildet.

Kariusskjerfet som jeg har hatt som veskestrikk sia jeg trengte det i februar er endelig ferdig nå når det er for varmt. Får satse på at det kommer til heder og verdighet om noen måneder.

Semifinalen i sock madness er unnagjort, men der kommer jeg tilbake med en egen madnesspost etterhvert tror jeg.

Roser har jeg også fått.

Og til slutt en litt mer alvorlig sak.

på morran 17.mai fant jeg nok en gang de to frekke fyrene i full gang med noe de burde vite at de ikke har lov til.

Jeg hørte kaninhvin og utrop om frekke tatoveringer og deilige dusker på lang avstand og ante det verste.

Joda. Gutta hadde hacka seg inn på PCen min og oppdaga google. Med søkeord som hot sexy mistress bunny hadde de klart å leite seg fram til to (i mine øyne) skumle damer, nemlig Kiweke og Dywa!

Ullbert ser ut som en middels nyttårshimmel i blikket hvis vi nevner Dywa, mens Herbert går i spinn av Kiwekes dystre blikk. Jeg tror kanskje ikke de to hormonboblene av noen små kaninfjotter er helt klar over damenes dimensjoner!

Skjønt Ullbert ble lysegrønn på farge og har ikke vært å se etter at jeg henledet oppmerksomheten hans på denne bloggposten. Aner vi en sammenheng? Jeg vet ikke.

Sokker i lange baner

April har vært en måned i sokkenes tegn for min del.

Ikke nok med at jeg er med på en sokkealong som kommer med et par sokker hver måned, og Sock Knitters Pentathlon(SKP) som kommer med nye sokker annenhver måned. Jeg klarte også å melde meg på Sock Madness som kommer med syv par sokker fortløpende. Så snart alle som er med har strikka ferdig ett par kommer det neste. Jeg er heldigvis blant de første ferdig så langt, dermed har jeg litt ekstra tid innimellom madnessokkene så jeg får unna de øvrige.

SKP-sokkene viste seg å være bortimot identiske med et par sokker jeg laga uten mønster for et par år sia. Flotte sokker, men på grunn av kontstrikking på skaftet er de treeeeeeige å strikke. Etter det forrige paret sverga jeg dyrt og hellig på at aldri mer skulle mine pinner befatte seg med denslags. Jaja, så lenge holdt jeg det løftet. Strikka i Opalgarn på pinner 2,75.

Sokkene fra andre runde i sock madness ble fine i den fargekombinasjonen jeg valgte, jeg får assosiasjoner til store kattedyr. Garnet er Opal Zirkus og Opal Uni, pinner 2,75.

Sokkene fra tredje runde i sock madness er strikka i et garn jeg gleda meg til å ta i bruk, og det kom fint til sin rett her. Det er Pagewood Farms Hand Dyed Sock Yarn og denne gangen på pinner 2,5.

Sokkene som ligner mer på strikka kondomer er spiralsokker i babystørrelse, samme garn og pinner som sokkene rett over her, de er mitt aprilbidrag i sokkealongen.

Jeg har begynt å sysle i hagen også. Her er jeg i ferd med å partere litt av ‘hekken’ som er overmoden for beskjæring.

Det er mer enn nok igjen å ta av, dette er bare en brøkdel av hekkegalskapen!

Nytt hobbyforum

En kveld en liten gjeng bergenske(og innflytta ikke-så-bergenske) strikkekjerringer satt samlet, så fant vi plutselig ut at det ville være moro å lage vårt eget forum. Nå finnes det selvsagt uendelige mengder forum, flere jeg frekventerer, men det helt perfekte forumet – som passer for strikking og hekling og sying og interiør og hage og, og, og – som i tillegg har en lett og omgjengelig tone, det fantes ikke.

Derfor håper vi at det er akkurat det vi skal klare å få til!

Om du er nysgjerrig, finner du forumet her: Uformelt. Etter at du har registrert deg, må du godkjennes av vår eminente lederstab. Du kan skrive innlegg foran inngangsdøren, men må ellers smøre deg med tålmodighet. I de fleste tilfellene tror jeg det går rimelig kjapt.

Siden begge Luer for huer-generealene, Tittei og Kiwa er blant lederskapet hos Uformelt, så har luealongen flyttet hit. Du trenger ikke flytte etter, men må registrere deg hos oss for å følge med i alongen.

Resten av bergenstøsene(og innflytta ikke-så-bergensketøsene) som har startet dette, er Anette, HKangora, lise og jeg. Håper du har lyst til å være med oss videre – vi har et forum i barndommen, så nå har du sjansen til å være med og påvirke!

Katta ut av sekken

Endelig kan jeg slippe en hemmelighet som diverse Bergensdamer har hatt i noen måneder, og som delvis er grunnen til at det har vært stille her inne i det siste. Påska mi gikk nemlig med til å få noe fornuftig og helst fint ut av dette:

Lappene er laga av mange forskjellige, så selv om alle har brukt samme mønster var det en variasjon på over 5 cm i bredde og lengde. En skikkelig utfordring for en perfeksjonistisk anlagt montør!

Her er hjerter i fleng og et par ugler

En pus som er litt sjenert så den må man se litt ekstra etter

En hel fiskestim, og til og med en enslig fisk som velger å svømme mot strømmen

Og bryggehus for å minne om det mottakeren har flytta fra

Når påska er over og man har krangla(altmuligmannen har overhørt en smule mer hverdagsnordnorsk enn han er vant til) med tildels noe motstridige lapper får man dette:

Og når alle tråder er sydd pent på plass og teppet har fått en aldri så liten vask og strekk blir det så fint:

Teppet er nemlig en bryllupsgave til Cruzidull fra en gjeng ivrige medstrikkere som hun flytta fra i fjor. Grunnmønster og montering står undertegnede for, men mange har vært med på utførelsen: Anne-Ruth, Dyveke, Elisabeth Augusta, Fjompen, Fru Fryd, Irenetur, Kicki, Kiwa, Lises, Merete, Sommerfuglen, Stillow, Synne(har ikke blogg), Tittei,  Tutten og Vivi(lista var borte da jeg skrev dette, så gi meg et hint hvis jeg har klart å glemme noen her).

Kjære Cruzidull og Cruzimannen – Gratulerer på forhånd med den store, store dagen deres!

Ugler i mosen

Marsmønsteret i sokkealongen er disse fine uglesokkene. Siden jeg kun strikker av garn jeg har fra før fantes det ikke sokkegarn som viste uglene fra sin beste side. Så da får du bare ta mitt ord for at det faktisk er ugler blant spraglene her. Fire ugler på hver sokk faktisk.

Strikka i Opal flamingo 6-tråds på pinner nr 3,5.

Silver medal

Last year I participated in the Sock Knitters Pentathlon(SKP).

Every second month I frantically knitted my way through a pair of socks, desperately trying to be the first to complete. I never made first place, but came in second on the last two pairs. I also managed to finish fast enough on the first three pairs to to end up as number two when all pairs were added togehther.

My silver medal arrived a few days ago:

Soft merino tencel sockyarn in some of my favourite colors from indiedyer yarnpirate, the cutest sheepsoap from JBsoaps, stitchmarkers from thankewe, a bar of lavender hand butter from Wind Song Acres, Soak fiberwash and two great sockpatterns.

It’s the best medal I could get, and I hope to be able to use the yarn on new socks in this years SKP.

This must be the perfect timing for this:

The first pair of socks in the 2009 Sock Knitters Pentathlon, Salida.  Yarn: Araucania Ranco Solid, needles: 2.75.

I developed a serious case of first sock syndrome when I started these socks. I don’t know what happened. I knitted and knitted and knitted but the first sock never seemed to grow. I had to put it away for a few days and knit something else because it was such a slow knit. The second sock was a walk in the park in comparison! I love the finished product. The yarn is great and the color goes well with the pattern. All the knitstitches are twisted, which makes the socks elastic and they fit well, and the stitces are nice and even.

Tak(e) on me.

Noen ganger viser gode idéer seg å være dårlige idéer, andre ganger er det omvendt. Denne gangen var idéen om å konvertere et takplatetak til et glatt tak svært så god da vi var på planleggingsstadiet. Da vi kom til utføring og sto der med sparkelspader og etterhvert pusseklosser på runde en og to og lurte på om vi måtte i gang med runde tre på 26 kvm takplater – da lurte jeg på om jeg noensinne kommer til å klare å legge de lure idéene mine innert i hjernen i et godt låst rom istedet for å lure altmuligmannen med på dem!

Men i dag er den gode  idéen som ble en elendig idé en fantastisk god idé igjen. Nå er nemlig alt som heter sparkling og pussing unnagjort, og tapeten er på plass i taket. Og det ser akkurat så glatt og fint ut som vi ville ha det! Nå skal det innrømmes at Altmuligmannen gjorde brorparten av jobben, med meg som håndlanger med pausestrikketøy rett utafor døra. Etterhvert som fingrene ble mer og mer limklissete ble det forresten så som så med strikkinga. Våtromslim og strikkepinner er ikke en kombinasjon jeg anbefaler for amatører.

I morra er det imidlertid min tur, da skal jeg få gleden av å male to strøk med hvitt i taket!

Nå er vi stort sett ferdig med den kjedelige delen av oppussinga, alt det artige gjenstår.  116 kilo kjøleskap som står nede i boden og skal bukseres rundt huset og inn på øversia fortrenger jeg mer eller mindre elegant en sen kveldstime med rødvin i glasset.

Jeg er ferdig med februarsokken, Kerttu. Den er strikka i 6-tråds fargerik opal + dempende ebayalpakka på pinner 3.5. Siden kjøkkenvekta er plassert et eller annet sted jeg ikke vet hvor er, og jeg er for lat til å gå ned på hobbyrommet og veie sokkene vet jeg sannelig ikke hvor mye garn som er brukt.  Sokkene er litt bråkete i fargene, men jeg tror likevel de evner å varme mottakern sine føtter.

Fisk, innvoller, kjøkken og til og med litt strikking.

Siden fisk i kombinasjon med innvoller har dukka opp på bloggstatistikken ved et par anledninger syns jeg det er på tide å tilfredsstille publikum. Vil dere ha fiskeinnvoller så skal dere få fiskeinnvoller!

Her ligger to nysløyde fisk, innvollene ligger rett til høyre for dem.

Om dette blir tørrfisk eller boknafisk vites ikke, det vil vel vise seg etterhvert.

Den blå og grønne lua er strikka i gram tredobbelt Oleanagarn, den grønnoransjelilla i Evilla 8/2. Begge på pinner 4.5.

Det er ikke lett å ta et fint luebilde fra sia når man er både modell, kamerastativ og fotograf. Etter uttallige forsøk var kamerastativdelen sliten, modellen lei og dette det beste bildet. Jeg klarte ikke å få bakgrunnen ordentlig en gang, kjøkkenrestene lurte seg selvfølgelig med.

Februarlue i luealongen har det også blitt, den heter Stripey og er strikka i henholdsvis grå Lavishalpakka og svart Fotrama. Lua er strikka på pinner 3.75 og det gikk med ca 70 gram.

Etter at Kiwa fikk satt meg i gang ble det sannelig noen luer til babyer i Sierra Leone også. Det er ufattelig at babyer dør av varmetap når det er 30 grader!

Siden jeg sitter noen timer i buss/bil i løpet av uka har det blitt noen fargerike kjøkkenkluter også i det siste. Heretter blir det bare røde og grå som kan matche det nye kjøkkenet vårt.

Apropos kjøkken – Matstellet blir så som så når man har bittelite nødkjøkken. Her er en højdare fra uka som gikk:

Vannkokerpølse. Altmuligmannen har brukt vannkokern i ettertid og påstår at det ikke smaker pølse av instantkaffen hans.

Ellers går det framover på kjøkkenfronten. Platene på en vegg er revet ned og nye satt opp. Vi skal såklart ha ventilatoren et litt annet sted enn den forrige og da må veggen plates på nytt. Tapet har forsvunnet, likeså vinduslister og det meste av strukturmalinga som var på brannmuren. Hva er det egentlig med strukturmaling som får ellers rasjonelle mennesker til å kline den på veggene sine? Hvorfor vil noen ha en vegg som skraper av deg alt som heter hud hvis du skulle være så uheldig å komme borti den? Er det bare jeg som syns det er meningsløst å dekke vegger med noe som er klin umulig å vaske? At det i tillegg er stygt skal jeg la være å nevne siden det er så mange som syns strukturmaling er pent, det kan jo ikke være andre grunner til at den finnes overalt.

Tilbake til saken – nå driver vi med * sparkle, pusse, støvsuge, tørke resterende støv med fuktig klut. Gjenta fra * til fornøyd. Nå er vi på tredje runde, og en av oss er mer enn fornøyd, men altmuligmannen sier vi må gjøre mer hvis vi skal bli fornøyd med resultatet. Akkurat nå angrer jeg ikke så rent lite på at vi i tillegg til å droppe taklister vil ha listfrie dører og vinduer. At jeg var så teit å lufte idéen om å få skjult takplatene og få et glatt tak orker jeg ikke å tenke på en gang. Jeg kommer nok aldri til å lære meg å holde kjeft når jeg tror jeg har tenkt ut noe lurt. Men taket kommer til å bli fint! Det er hvertfall det jeg har som mantra når skuldra truer med å dette av.

Hanskene er omsider ferdige. Det vil si, hvis jeg skal være helt ærlig og det skal man jo være, den ene er ferdig og den andre er ekstraferdig. Trådfestejobben på disse er av en eller annen grunn mye verre enn ellers, så jeg har festa alle ti trådene på den ekstraferdige hansken. Den andre har ni ufesta tråder og må fortsatt ligge ved siden av meg og se anklagende på meg til jeg får så dårlig samvittighet at den også blir ekstraferdig.

Hanskene er strikka i Wollmeise 100% merino, pinner nr 2. Fingrene ble strikka på bambuspinner siden de var de eneste jeg hadde i 15 cm lengde. Maken til myke og vinglete pinner har jeg ikke opplevd, det var nesten som å strikke med lakrislisser.

Kjøkken – før.

Jeg har nevnt at vi har planer om å pusse opp kjøkkenet, sånn etterhvert.

Plutselig er det ikke etterhvert, det er nemlig i ferd med å skje akkurat nå. For noen minutter siden forsvant kjøleskapet ut med en mann i hver ende, det skal få et nytt og bedre hjem.  For noen dager siden la vi ut kjøkkeninnredninga til salgs på Finn, og i morra formiddag kommer biler og folk for å demontere og bære ut alt som er av skap, samt de hvitevarene vi skal bytte ut.

For ikke mange dagene siden så kjøkkenet sånn ut

Det gjør det forsåvidt nesten nå også, bak alle eskene og rotet som dekker gulv og de fleste overflater. Det er utrolig hvor mye sånne kjøkkenskap rommer!

Det nye kjøkkenet har stort sett kommet i hus i tildels ganske små deler. I den boden har vi kjøleskap, micro og ventilator. På gjesterommet ligger en haug med underskap. Under trappa er forhåpentligvis dekksider, skapdører, hengsler og bein. På hobbyrommet mitt breier noen stabler med kolonialskuffer seg, og diverse andre steder er forhåpentligvis fliser, tapet, mer tapet, sparkel, pensler, maling, rørdeler, blandebatteri, lamper, men ikke be meg finne dem.

De stedene vi ikke har puslespillbrikkene til det nye kjøkkenet er i ferd med å bli okkupert av diverse fra det gamle kjøkkenet. Så langt er det stort sett bare badet som ikke er inntatt av et eller annet i papp eller plast.

Jeg gleder meg til å få bort halvøya som alltid er i veien når mer enn én prøver å gjøre noe fornuftig (evt ufornuftig) på kjøkkenet!