Kjøkkenutfordring.

På Hobbyboden har det gått ut en generell utfordring på å vise fram kjøkkenet sitt, og der er jeg ikke vanskelig å be for tia:

Bildet er forøvrig utdatert allerede, det har nemlig skjedd store ting på flisefronten, men det kommer jeg heller tilbake til når alt er helt ferdig.

Kjøkkenbenken er i rustfritt stål med vasken sveist på, dermed er det ingen kanter eller overganger som samler skit og bakterier.

Stikkontakter må også matche resten av kjøkkenet.

Jeg har såklart strikka litt i det siste også. Marslua i luealongen,  Bubo Bubo som Tittei har laga mønster til måtte døpes om til Bimbo Bubo etter at knappene kom på plass…

Lua er strikka i Karaoke på pinner nr 4.5, det gikk med mindre enn ett nøste, og den er i barnestørrelse.

Siden det er baby på gang i slekta har jeg produsert et nøstebarnteppe i kornblomstblått Oleanagarn.

Fargen var så nydelig at jeg ikke kunne gi meg med teppet, så da ble det ei smådjevellue i tillegg. Og sannelig kom det et par sokker også før jeg klarte å legge vekk garnet.

Gulv under me

Det går fort framover på kjøkkenprosjektet vårt nå. I løpet av uka kom gulvet på plass, og det ble akkurat så fint som vi trodde.

Veggene er også tapetsert og malt. Vi har valgt å gå for nøytralt eggeskallshvitt – det er lett å male over hvis vi skulle gå lei. Akkurat nå vil vi ha det lyst og luftig.

Jeg foreslo å gå for en japansk stil og bare la tapeten være over vinduene.  Altmuligmannen overhørte meg glatt, han syns visst ikke det var noen god idé.

Matstellet er fremdeles et kapittel for seg. Vi har konkludert med at rett-i-koppen ikke egner seg som menneskeføde, selv de mest altetende i heimen syns det var ekle greier.

I et forsøk på å få til et litt mer spennende måltid skulle vi ha blekksprutpølser med vannkokerpotetmos og ertestuing fra frysern. Pølsene ble ikke så veldig blekksprutete at det gjorde noe, men det ble i det minste et måltid som var litt mer spenende visuelt:

Undertegnedes fat med noe som kunne tolkes som blekksprut, tronende på små knauser av potetmos og erter, og med rullestein av mais.

Altmuligmannen kjørte den minimalistiske varianten med en liten haug av hver sort og en touch av sennep.

Arvingen gikk for ketchup med tilbehør.

Egentlig har vi kommet mye lengre med kjøkkenet i løpet av helga, men det får jeg heller komme tilbake til etterhvert.

Tak(e) on me.

Noen ganger viser gode idéer seg å være dårlige idéer, andre ganger er det omvendt. Denne gangen var idéen om å konvertere et takplatetak til et glatt tak svært så god da vi var på planleggingsstadiet. Da vi kom til utføring og sto der med sparkelspader og etterhvert pusseklosser på runde en og to og lurte på om vi måtte i gang med runde tre på 26 kvm takplater – da lurte jeg på om jeg noensinne kommer til å klare å legge de lure idéene mine innert i hjernen i et godt låst rom istedet for å lure altmuligmannen med på dem!

Men i dag er den gode  idéen som ble en elendig idé en fantastisk god idé igjen. Nå er nemlig alt som heter sparkling og pussing unnagjort, og tapeten er på plass i taket. Og det ser akkurat så glatt og fint ut som vi ville ha det! Nå skal det innrømmes at Altmuligmannen gjorde brorparten av jobben, med meg som håndlanger med pausestrikketøy rett utafor døra. Etterhvert som fingrene ble mer og mer limklissete ble det forresten så som så med strikkinga. Våtromslim og strikkepinner er ikke en kombinasjon jeg anbefaler for amatører.

I morra er det imidlertid min tur, da skal jeg få gleden av å male to strøk med hvitt i taket!

Nå er vi stort sett ferdig med den kjedelige delen av oppussinga, alt det artige gjenstår.  116 kilo kjøleskap som står nede i boden og skal bukseres rundt huset og inn på øversia fortrenger jeg mer eller mindre elegant en sen kveldstime med rødvin i glasset.

Jeg er ferdig med februarsokken, Kerttu. Den er strikka i 6-tråds fargerik opal + dempende ebayalpakka på pinner 3.5. Siden kjøkkenvekta er plassert et eller annet sted jeg ikke vet hvor er, og jeg er for lat til å gå ned på hobbyrommet og veie sokkene vet jeg sannelig ikke hvor mye garn som er brukt.  Sokkene er litt bråkete i fargene, men jeg tror likevel de evner å varme mottakern sine føtter.

Ikke akkurat 60 minutes makeover.

I formiddag kom kjøkkenmannen fra Finn.no med en medhjelper og gjorde store ting på kjøkkenet vårt sammen med Altmuligmannen.

I løpet av kort tid var det lett å se at noe var i ferd med å skje. Rommet blir  på magisk vis mye større så snart overskapene midt i rommet, samt de mørke skapdørene, forsvinner

enda større

og etter mange timer med skruing og bæring og to runder med varebil har vi et kjøkken som er kjempestort.

Jeg er superfornøyd med at kjøkkenet får et nytt liv hos nye eiere. Selv om planløsninga overhodet ikke fungerte for oss og skapene er 15 år gamle er de fremdeles fullt brukbare. Med litt TLC kan de få nytt liv og være brukbare i mange år enda. Det var ikke mange kronene vi solgte det for, men den innsatsen som ble gjort i dag i form av demontering og bortkjøring var gull verd.

Vi har rigga til et lite nødkjøkken på vaskerommet enn så lenge, så vi har både steikeovn, micro, vannkoker og vask tilgjengelig. Det er ikke synd på oss, men jeg er allerede lei av frossenpizza etter én dag med minikjøkken og ferdigmat. Det er mulig jeg fremdeles har litt seinvirkninger fra forrige gang vi fiksa kjøkken, da gikk det på ferdigmat og pizza/kebabsjapper fra mai til november. De gangene jeg ble invitert hjem til venner på middag var bedre enn julaften og pinnekjøttmiddag!

En tur på butikken resulterte i frysern full av fiskegrateng like god som den ho mor laga med muskatkrydra kvitsaus, vårruller, lasagne og et bredt utvalg rett i koppen, nudler og diverse hermetikkgrums. Dette skal bli en gourmetmåned, må vite. Om det meste ikke er særlig godt så er det i det minste himla dyrt med så mye ferdigmat!

Dårlig samvittighet fordi det ikke er helt strøkent i heimen til helga? Ikke etter dette:

Elgbæsj?

Ikke vet jeg hva elgbæsj har med hobbybloggen min å gjøre, men noen har altså kommet på besøk etter å ha søkt på – nettopp, elgbæsj!

Pi-sokkene som er årets første sokker i Sokker 2009 er helt ferdige. Jeg er fremdeles av den oppfatning at interessant er det peneste man kan si om fargekombinasjonen. Jeg syns heller den ble verre enn bedre underveis, men de er i det minste ferdige og trådfesta.

Garn: Opal + Regia restegarn, 64 gram, Pinner nr 2,75.

Designer Knitting ramla ned i postkassa mi her om dagen. Det vil si, det ramla kanskje ikke, det var vel helst et postbud som putta det oppi. Uansett var det et prosjekt som fenga meg umidelbart, så da var det bare å finne fram garn og pinner og sette i gang.

Temmelig knotete start, det er sjelden jeg starter med 4 masker på pinner nr 2.

Litt flere masker, men ganske så smått fremdeles. Siden metallpinnene mine er 20 cm lange syns jeg det var greiere å bruke bambuspinnene mine som er 15 cm, men med så tynn bambus minner det om å strikke med lakrislisser, ikke at jeg har prøvd altså, men noe så slapt og vinglete har jeg ikke vært borti.

Kan også brukes som svibelbladvarmer.

Sommerfugl?

Fargene er mye sterkere og gløder mer enn jeg klarer å få fram på skjermen min.

Sist jeg strikka hansker sverga jeg på at det var første og siste gang, aldri mer skulle mine pinner produsere hansker. Nå har det gått greiere denne gangen fordi det faktisk er litt greiere å strikke fra fingertuppen og opp, og fordi det ikke er selbuhansker med mønsterstrikk ut i den minste lille lillefinger.

Likevel må jeg innrømme at med en og en halv hanske ferdig er det like før jeg gjentar løftet fra forrige gang…