Høsten kom brått

Og da er det på tide å hente bloggen ut av respiratoren.

Sommeren har inneholdt mye av det en sommer skal, selv om det helst skulle vært litt mer sol og flere varmegrader.  Naboens sauer stakk innom og var riktig så hjelpsomme. Bringebærbuskene mine ble så grundig beskjært at det første og eneste bæret snart er klart for innhøsting.

Hekkbeskjæringa resulterte i en brukbar haug med småved, så nå er vi klar for litt peiskos når høstmørket setter inn for fullt.

Vi erklærte krig mot thujaen, og etter hard kamp ble vi kvitt nærmere 20 meter totalt. Et stort bed åpenbarte seg under alt buskaset, så her skal det bli busker og blomster etterhvert.

Før:

Etter:

Vakre blomster har blomstra, men krukkehagen min har vært heller stusslig i år. Den ligner ikke mye på de hagene man ser i interiørblader… Denne squashen ble årets eneste så langt. Urtene har vært greiere, og det har degusene nytt godt av.

Jordbærsesongen bød på mange gode desserter og det største jordbæret jeg har sett (ikke hjemmedyrka altså).

Madnesspremien ankom og ble straks omsatt i noe av det fineste garnet jeg har befølt.

Pinnene kunne ikke vente på å få gjort jobben sin.

Litt sørlandsferie ble det sannelig også.

For en nordlending kjemisk rensa for insekts- slange- og eddekoppfobi var det en ny opplevelse å oppholde seg i flåttland. Jeg får åndenød og en akutt trang til å drepe bare ved tanken på de ekle krypene.

Hvitvin i koppen og utsikt ut over buskas og hav er god trøst etter traumatiske flåttopplevelser.

Sommeren har gitt en del strikketid også, her er Misfit Lite strikka i wollmeise på pinner 2,5.

Tidlig i sommer ble Little sister dress strikka av restene etter Cruzidullteppet, og tok turen til Sandnes og Lillecruz.

Disse flotte fyrene hadde reist motsatt vei like før, de kuleste maskemarkørene jeg har sett!  Tusen takk Cruzidull!!!

Sommeren ble avslutta med ei langhelg i Tananger med nærmere 70 andre strikkeentusiaster. En fantastisk opplevelse og vitamininnsprøytning som jeg kan leve lenge på. Jeg kjøpte riktignok ikke mer enn et par koner med garn som er nødvendig til et av vinterens planlagte prosjekt, skal heller la meg inspirere av det jeg allerede har i hus.

Det viste seg forresten at jeg hadde blindpassasjerer med meg til Tananger. Disse to hadde lurt seg oppi strikkekurven min og dukka opp da et aldri så lite glass rødvin kom på bordet lørdagskvelden. Tror det var polposen og knaskerøttene som lokka, men de så passe forskremte ut da de skjønte hvor de hadde havna…

På’an igjen

Herbert har gleda seg hemningsløst til Melodi Grand Prix i lange tider, og hans forventning har tildels smitta over på den litt mer blaserte kompisen.

Allerede da jeg drev med prosjekt hekkbeskjæring i ettermiddag satt de benka foran TVen. Jeg lot dem såklart bare sitte der, de så jo så søte og uskyldige ut.

Da jeg kom tilbake like før programstart var det et litt annet syn som møtte meg! Flaggene har kommet fram, skulle bare mangle siden det er 17.mai i morra. Men at de har greid å finne den siste resten av Bache som jeg klarte å berge unna sist de slo seg løs var vel ikke helt etter planen.  Altmuligmannen syns imidlertid det fikk gå for denne gangen (også) siden det uansett ikke er store skvetten igjen i flaska.

Men hva er det jeg syns jeg ser der, nede til høyre på bildet?

Svensk flagg??? hva i all verden? Da Ullbert ble konfrontert med skandalen mumla han bare noe unnvikende om Stureplan og Madde og Vickan. Er det bare jeg som har en mistanke om at han skryter på seg litt i overkant mye her?

Herbert: Du Ullbert, jeg syns det er litt lite bobler i champagnen.

Ullbert: Champagne, hva er det du snakker om?

Herbert(himler): Den champagnen vi driver og drikker nå vel, hva slags champis trodde du jeg snakka om?

Ullbert: Vi drikker cognac! Det er greit at du kommer fra små kår, men det får da være måte på.

Herbert: Tror du ikke jeg kan lese kanskje? Det står jo fine champagne på flaska!!!

Ullbert: Kaninfjott.

To frekke fyrer

Våre to nye familiemedlemmer har stort sett oppført seg pent etter at de kom i hus, og har glidd greit inn i familien. I natt har de imidlertid gått langt over streken.

Da jeg gikk og la meg i går kveld skulle de bare lese ferdig Pondus, og lovte å slå av lyset på sin ferd mot senga.

Uskyldigheten selv!

Noen timer seinere våkna jeg av at jeg var tørst og skulle bare hente meg et glass vann. På stua sto både lys og musikk på, og dette synet møtte meg i sofaen:

Ullbert med ørene i dusken på Herbert er sannelig ikke et vakkert syn!

I dag er de lysegrønne, tamme og mumler hest noe om å feire Cruzidulls bryllup…

Ullbert og Herbert goes stril

I løpet av påska flytta to nye beboere inn i heimen. Ullbert, en aksjemegler med blikk for gullkanta muligheter, og Herbert, hans unge og litt naive kompis.  Sine meget tidlige barnesko trådde de hos Tittei.

Herbert: Er det ikke ganske strilete å ha anker i oppkjørselen?

Ullbert: Fryktelig.

Herbert: Det er gøy å klatre på!

Ullbert: Golfbanen er ikke helt den standarden jeg er vant til. Hvor er hullene?

Herbert: Jeg kan grave noen for deg.

Ullbert: Det er i det minste grei mat her i huset

Herbert: Jupp

Herbert: Det er greit for meg å bo her altså!

Ullbert: Få den lodne dotten din ut av snopet, jeg vil se om de i det minste har et flygel i musikkavdelingen.

Ullbert: Tenkte jeg det ikke, ikke såpass som et piano å oppdrive.

Herbert: Men denne er jo kul

Ullbert mumler: Harrybert

Herbert: Er han farlig?

Sjarmtrollet Sopi: Neida, bare dere lar sveisen hans være biter han ikke. Skal dere bo her?

Herbert: Jupp

Ullbert: De sier så, men det er en betydelig lavere standard enn jeg ble forespeilet.

Herbert: Det kiiiiiiler på magen

Ullbert: Den ser ikke vennligsinnet ut syns jeg

Herbert: Joa, kjempegrei

Ullbert: Den slikker på øyet mitt, vi går NÅ!

Ullbert: Sannelig var det perler å finne til tross for etablissementets mange mangler, kanskje vi kan klare å tilpasse oss tross alt?

Herbert: Jupp

Ikke alltid nr 2

Jeg har hatt en tendens til å bli nr 2 i det siste, men ikke denne gangen!

Torunn ville nemlig gi bort en gave til den som var besøkende nr 20.000 i bloggen hennes, og sannelig sto ikke telleren på et rundt og vakkert tall da jeg titta innom hos henne! Ta turen innom du også, da vel. Hun syr og strikker masse fint, og har til og med en liten salgsbod.

Gaven som kom i postkassa mi noen dager seinere er denne fine brødposen som poserte villig på de nye kjøkkenskapene våre.

Tusen takk Torunn, brødposen var helt etter min smak og ble tatt i bruk umiddelbart!

Uvenner kan være gode å ha.

Som oftest er det ikke særlig festlig å ha uvenner, men akkurat denne varianten er faktisk ganske grei.

Jeg er med på noe som heter hemmelig uvenn på Hobbyboden, og har faktisk fått to uvenner tildelt. Den ene uvennen skal få garn som jeg av en eller annen grunn ikke kommer til å bruke/ikke liker, den andre uvennen sender tilsvarende garn til meg. Nå er det en viss treghet i systemet mitt, så pakken til uvennen min er ikke overlatt til posten enda. Men uvennen som skal sende til meg har tydeligvis et helt annet system, for jeg fikk nemlig pakken min i dag.

Det var med litt blanda følelser jeg fiska pakken opp av postkassa. Glede fordi pakken ikke var særlig stor(den jeg sender blir nok en del større er jeg redd), og litt gruing for hva som ville komme ut av den helt normale og fredelige boblekonvolutten.

Det var faktisk ikke noe å grue seg så voldsomt for, bare se her:

Fire nøster totalt, og i farger som faktisk er fine. Det er mer acryl i garnet enn jeg setter pris på (69% acryl, 31% mohair), men jeg får ta det som en utfordring å klare å lage noe av dette etterhvert. Kjære uvenn, tusen takk for at dette ikke ble så ille som jeg hadde fryktet!

Jeg har fått en award også, fra Felisi.

Det er like koselig hver gang jeg får oppmerksomhet av denne sorten, de lyser opp i blogghverdagen. Tusen takk Felisi!

Jeg er invitert!

Sammen med alle som vil er jeg faktisk invitert til Muffin, bare se her:

Så nå strikker jeg litt på gardinene mine, og snart kan det hende jeg monterer videre på teppet mitt.

Kopp måtte jeg ha med selv. Egentlig skulle det være den fineste koppen min, men jeg har faktisk ikke en fin favorittkopp. Denne gangen låner jeg Altmuligmannens elgkopp, den har så sjelfullt blikk.

Årets første dag.

Fjoråret ble avslutta med verdens beste suppe, Tom Kha Gai, og tradisjonelt fyrverkeri.

Nå er 2009 i gang og jeg har blitt lurt til å gå gjennom garnet mitt og finne ut hvor mye jeg egentlig har. Kjedelige greier, nå kommer jeg ikke til å ha samvittighet til å kjøpe et eneste nøste før jeg nærmer meg 60!!!

Hvor mye jeg har? Mindre enn egenvekta mi i det minste…

Det går framover med Babis, men hjelpes så lei jeg er av å hekle sammen lappene. Uansett hvor mye jeg blokker så er og blir denne for liten, så det er bare å fortsette. og fortsette og fortsette og fortsette

Før du går igjen – jeg ønsker deg et godt og kreativt nytt år!

Vi har itte børi ved

Men ellers er vel det meste klart tror jeg.

Til tross for et par uker med utsettelseavdetkjedelige-lysstøping(42 kubbelys totalt) ser det ut for at vi har kommet sånn noenlunde i havn.

Deler av den forhatte høyt elskede thujaen har fått nytt liv som julekrans siden den gamle holdt seg godt skjult helt til den nye var spikra opp. Det er mulig den gamle er lei av å henge ute i regn og vind, nå får den midlertidig asyl på kjøkkenveggen.

Sviblene har inntatt sine vante, merkelige posisjoner.

På peishylla prøver en engel å engle seg innpå en noe mutt type.

Den fiberoptiske nissen min har funnet seg godt til rette og blinker for seg selv og oss som er til stede.

Under granittklumpen ligger nykokt lammerull i press.

Bordet er ferdig dekka og klart for storinnrykk, bare 15 timer igjen til maten er klar. Vi har riktignok ei lita potetkrise i heimen. Enkelte må ha poteter som er skrelt før koking for at det skal bli jul, enkelte andre må ha poteter som skrelles rett før de settes på bordet. Vi får sove på saken og finne ei løsning i morra. Enten blir det poteter av begge varianter så alle enkelter får den tradisjonelle middagen, eller så må enkelte prøve å venne seg til tanken på å prøve enkelte andres variant. Enkelt skal det sannelig ikke være!

Selv julekjolen er ferdig med alle tråder festa og knapper på plass.

Ellers er 3 av de fjorten overnattingsgjestene vi skal ha i løpet av en tidagersperiode unnagjort, bare 27 gjestedøgn igjen før jula er over…

Så da gjenstår det bare å la julefreden senke seg og nyte fridagene i godt selskap. Ei riktig god jul ønskes deg som måtte legge veien innom her i jula!

Juleferie

Med juleferien kommer også juleinnspurten når man skal ha huset fylt til randen og vel så det hele jula. Men helt til påske får de ikke være her!

Husarbeid har i noe til felles med eksamen – det er ingen grenser for hva jeg bare MÅ sysle med for å unngå de kjedelige greiene. Siden Edith allerede har vært i sving var det greit å holde henne varm litt til.

Det er noen som har uttrykt gjentatte ganger at finbestikket trenger mapper å bo i, og nå har det vært nevnt så mange ganger at det var på tide å lage mappene. Stoffet fant jeg i hyllene mine, mønsteret ble til underveis. Så får jeg bare håpe at mottaker og bestikk blir fornøyd.

Jeg liker hvertfall mappene så godt at jeg kommer til å lage noe lignende til både bestikket og strikkepinnene mine.

Det går rette veien med kjoletunikaen min også. Nå er det bare litt mer enn et erme som gjenstår, i tillegg må jeg feste ca 9 tråder. Siden jeg strikker overnfra og ned slipper jeg å sy i ermer, og halskanten ble hekla i går. Knapper fant jeg på opphørssalg, syns de er så fine.

Og så driver jeg med produksjon av noe med minimalt fiberinnhold:

Resirkulering!