Oppsamlingsheat

Med lite blogging og mye strikking den siste tia har det samla seg opp en drøss med ferdige prosjekter, så derfor en bloggpost som er fattig på ord, men desto rikere på bilder.

Og siden ett bilde sier mer enn tusen ord er dette egentlig en av de mest ordrike bloggpostene mine.

Anne Evillagenseren min er omsider ferdig etter å ha vært på pinnene siden i mars.

Den er strikka  i Evilla 8/2 på pinner nr 3,5. Et greit prosjekt som egentlig gikk kjapt unna, det var bare så mye annet som måtte prioriteres foran den. Og to hesper garn var faktisk nok!

Jeg har strikka fire luer som skal til kreftavdelinga på sykehuset i Stavanger, håper de kan komme til nytte og glede der.

Sokker har det blitt mer av, her er både herre, dame og babysokker.

Herresokkene er maibidraget i sokkealongen, Hubby House Socks.

Damesokkene er Kai-Mei av Cookie A, jeg har kjøpt en av bøkene hennes og kommer nok til å strikke meg gjennom de fleste parene. Garnvalget var ikke helt heldig, men de er litt bedre enn på bildet.

Kariusskjerfet som jeg har hatt som veskestrikk sia jeg trengte det i februar er endelig ferdig nå når det er for varmt. Får satse på at det kommer til heder og verdighet om noen måneder.

Semifinalen i sock madness er unnagjort, men der kommer jeg tilbake med en egen madnesspost etterhvert tror jeg.

Roser har jeg også fått.

Og til slutt en litt mer alvorlig sak.

på morran 17.mai fant jeg nok en gang de to frekke fyrene i full gang med noe de burde vite at de ikke har lov til.

Jeg hørte kaninhvin og utrop om frekke tatoveringer og deilige dusker på lang avstand og ante det verste.

Joda. Gutta hadde hacka seg inn på PCen min og oppdaga google. Med søkeord som hot sexy mistress bunny hadde de klart å leite seg fram til to (i mine øyne) skumle damer, nemlig Kiweke og Dywa!

Ullbert ser ut som en middels nyttårshimmel i blikket hvis vi nevner Dywa, mens Herbert går i spinn av Kiwekes dystre blikk. Jeg tror kanskje ikke de to hormonboblene av noen små kaninfjotter er helt klar over damenes dimensjoner!

Skjønt Ullbert ble lysegrønn på farge og har ikke vært å se etter at jeg henledet oppmerksomheten hans på denne bloggposten. Aner vi en sammenheng? Jeg vet ikke.