Sokker i lange baner

April har vært en måned i sokkenes tegn for min del.

Ikke nok med at jeg er med på en sokkealong som kommer med et par sokker hver måned, og Sock Knitters Pentathlon(SKP) som kommer med nye sokker annenhver måned. Jeg klarte også å melde meg på Sock Madness som kommer med syv par sokker fortløpende. Så snart alle som er med har strikka ferdig ett par kommer det neste. Jeg er heldigvis blant de første ferdig så langt, dermed har jeg litt ekstra tid innimellom madnessokkene så jeg får unna de øvrige.

SKP-sokkene viste seg å være bortimot identiske med et par sokker jeg laga uten mønster for et par år sia. Flotte sokker, men på grunn av kontstrikking på skaftet er de treeeeeeige å strikke. Etter det forrige paret sverga jeg dyrt og hellig på at aldri mer skulle mine pinner befatte seg med denslags. Jaja, så lenge holdt jeg det løftet. Strikka i Opalgarn på pinner 2,75.

Sokkene fra andre runde i sock madness ble fine i den fargekombinasjonen jeg valgte, jeg får assosiasjoner til store kattedyr. Garnet er Opal Zirkus og Opal Uni, pinner 2,75.

Sokkene fra tredje runde i sock madness er strikka i et garn jeg gleda meg til å ta i bruk, og det kom fint til sin rett her. Det er Pagewood Farms Hand Dyed Sock Yarn og denne gangen på pinner 2,5.

Sokkene som ligner mer på strikka kondomer er spiralsokker i babystørrelse, samme garn og pinner som sokkene rett over her, de er mitt aprilbidrag i sokkealongen.

Jeg har begynt å sysle i hagen også. Her er jeg i ferd med å partere litt av ‘hekken’ som er overmoden for beskjæring.

Det er mer enn nok igjen å ta av, dette er bare en brøkdel av hekkegalskapen!

Nytt hobbyforum

En kveld en liten gjeng bergenske(og innflytta ikke-så-bergenske) strikkekjerringer satt samlet, så fant vi plutselig ut at det ville være moro å lage vårt eget forum. Nå finnes det selvsagt uendelige mengder forum, flere jeg frekventerer, men det helt perfekte forumet – som passer for strikking og hekling og sying og interiør og hage og, og, og – som i tillegg har en lett og omgjengelig tone, det fantes ikke.

Derfor håper vi at det er akkurat det vi skal klare å få til!

Om du er nysgjerrig, finner du forumet her: Uformelt. Etter at du har registrert deg, må du godkjennes av vår eminente lederstab. Du kan skrive innlegg foran inngangsdøren, men må ellers smøre deg med tålmodighet. I de fleste tilfellene tror jeg det går rimelig kjapt.

Siden begge Luer for huer-generealene, Tittei og Kiwa er blant lederskapet hos Uformelt, så har luealongen flyttet hit. Du trenger ikke flytte etter, men må registrere deg hos oss for å følge med i alongen.

Resten av bergenstøsene(og innflytta ikke-så-bergensketøsene) som har startet dette, er Anette, HKangora, lise og jeg. Håper du har lyst til å være med oss videre – vi har et forum i barndommen, så nå har du sjansen til å være med og påvirke!

To frekke fyrer

Våre to nye familiemedlemmer har stort sett oppført seg pent etter at de kom i hus, og har glidd greit inn i familien. I natt har de imidlertid gått langt over streken.

Da jeg gikk og la meg i går kveld skulle de bare lese ferdig Pondus, og lovte å slå av lyset på sin ferd mot senga.

Uskyldigheten selv!

Noen timer seinere våkna jeg av at jeg var tørst og skulle bare hente meg et glass vann. På stua sto både lys og musikk på, og dette synet møtte meg i sofaen:

Ullbert med ørene i dusken på Herbert er sannelig ikke et vakkert syn!

I dag er de lysegrønne, tamme og mumler hest noe om å feire Cruzidulls bryllup…

Katta ut av sekken

Endelig kan jeg slippe en hemmelighet som diverse Bergensdamer har hatt i noen måneder, og som delvis er grunnen til at det har vært stille her inne i det siste. Påska mi gikk nemlig med til å få noe fornuftig og helst fint ut av dette:

Lappene er laga av mange forskjellige, så selv om alle har brukt samme mønster var det en variasjon på over 5 cm i bredde og lengde. En skikkelig utfordring for en perfeksjonistisk anlagt montør!

Her er hjerter i fleng og et par ugler

En pus som er litt sjenert så den må man se litt ekstra etter

En hel fiskestim, og til og med en enslig fisk som velger å svømme mot strømmen

Og bryggehus for å minne om det mottakeren har flytta fra

Når påska er over og man har krangla(altmuligmannen har overhørt en smule mer hverdagsnordnorsk enn han er vant til) med tildels noe motstridige lapper får man dette:

Og når alle tråder er sydd pent på plass og teppet har fått en aldri så liten vask og strekk blir det så fint:

Teppet er nemlig en bryllupsgave til Cruzidull fra en gjeng ivrige medstrikkere som hun flytta fra i fjor. Grunnmønster og montering står undertegnede for, men mange har vært med på utførelsen: Anne-Ruth, Dyveke, Elisabeth Augusta, Fjompen, Fru Fryd, Irenetur, Kicki, Kiwa, Lises, Merete, Sommerfuglen, Stillow, Synne(har ikke blogg), Tittei,  Tutten og Vivi(lista var borte da jeg skrev dette, så gi meg et hint hvis jeg har klart å glemme noen her).

Kjære Cruzidull og Cruzimannen – Gratulerer på forhånd med den store, store dagen deres!

Ullbert og Herbert goes stril

I løpet av påska flytta to nye beboere inn i heimen. Ullbert, en aksjemegler med blikk for gullkanta muligheter, og Herbert, hans unge og litt naive kompis.  Sine meget tidlige barnesko trådde de hos Tittei.

Herbert: Er det ikke ganske strilete å ha anker i oppkjørselen?

Ullbert: Fryktelig.

Herbert: Det er gøy å klatre på!

Ullbert: Golfbanen er ikke helt den standarden jeg er vant til. Hvor er hullene?

Herbert: Jeg kan grave noen for deg.

Ullbert: Det er i det minste grei mat her i huset

Herbert: Jupp

Herbert: Det er greit for meg å bo her altså!

Ullbert: Få den lodne dotten din ut av snopet, jeg vil se om de i det minste har et flygel i musikkavdelingen.

Ullbert: Tenkte jeg det ikke, ikke såpass som et piano å oppdrive.

Herbert: Men denne er jo kul

Ullbert mumler: Harrybert

Herbert: Er han farlig?

Sjarmtrollet Sopi: Neida, bare dere lar sveisen hans være biter han ikke. Skal dere bo her?

Herbert: Jupp

Ullbert: De sier så, men det er en betydelig lavere standard enn jeg ble forespeilet.

Herbert: Det kiiiiiiler på magen

Ullbert: Den ser ikke vennligsinnet ut syns jeg

Herbert: Joa, kjempegrei

Ullbert: Den slikker på øyet mitt, vi går NÅ!

Ullbert: Sannelig var det perler å finne til tross for etablissementets mange mangler, kanskje vi kan klare å tilpasse oss tross alt?

Herbert: Jupp