I dette tilfellet er det snakk om tå-opp-sokker, nærmere bestemt februarsokkene i sokker 2007.
Jeg har strikka et ukjent antall sokker og strømper, men aldri ’feil vei’. Jeg forsto ikke helt starten på mønsteret, men la trøstig i vei:
Skal dette bli en sokk?
Jaja, det er bare å strikke videre, og snart ser det sånn ut:
Fremdeles ikke veldig likt en sokk, men man kan da ikke gi seg enda? Etterhvert begynner det faktisk å ligne tåpartiet på en sokk:
Med friskt mot suser jeg videre i mønsteret og etterhvert åpenbarer sokken seg:
Og her er den ferdige sokken(jada, begge er ferdige). Jeg har ikke riktig så snål form på foten, den er strikka i en størrelse som ikke passer meg - så det er hånda mi som skimtes inne i sokken:
Det er en merkelig måte å strikke sokker på når man er så vant til ‘gammelmåten’. Sokken kommer ut av pinnene feil vei, jeg klarte ikke helt å venne meg til dette merkelige strikketøyet!
Jeg var så heldig å få blomster på Valentines, noe gjør jeg tydeligvis riktig… en av blomstene i buketten ser så forunderlig kunstig ut, den er et lite kunstverk helt for seg selv.
Helt uten at jeg har skjønt hva som har skjedd har det bygd seg opp et nytt trådfestefjell. Det sniker seg innpå meg omtrent som hybelkaninene i krokene. Snart på tide å brette opp ermene og sette i gang?
Til slutt – du som spurte hva slags perler jeg har brukt på de brune pulsvarmerne: De er i matt gull og naturhvit perlemor. Det er ikke så lett å svare direkte når det ikke er oppgitt noen mailadresse.
Sendt av mluni 